Han kom til sine egne – og de kjente han

Muntert: Med et lite utvalg av 30 muntre stubber om ungdomstid i Moelv på 1960-tallet, fikk Torbjørn Hovde god mottakelse på Biblioteket. Foto: Ivar Bae

Muntert: Med et lite utvalg av 30 muntre stubber om ungdomstid i Moelv på 1960-tallet, fikk Torbjørn Hovde god mottakelse på Biblioteket. Foto: Ivar Bae

Artikkelen er over 2 år gammel

Torbjørn Hovde kom til sine egne da han presenterte sin nye bok på biblioteket i Moelv tirsdag. Derfor ble også mottakelsen tilsvarende.

DEL

60-tallsstubber: «Hvis mulig – ta en u-sving» er tittelen, med undertittel «60-åra – da verda vart mindre».

Og det er nettopp 60-åra det handler om i boka, som er en fortsettelse av Hovdes forrige bok, «Midt i væla», som handlet om barndom på 1950-tallet.

Verden ble mindre

– Men så kom 1960-tallet, og vi oppdaget at Moelv kanskje ikke var verdens midtpunkt likevel, sier han.

– Verden ble rett og slett mindre. Vi fikk tv inn i stuene våre, og i 1960 ble også bilsalget sluppet fritt, og vi ble mer mobile. Og alt dette skjedde mens også velstanden økte, slik at flere og flere fikk råd til å reise.

– Sjøl var 1960-tallet 10-året da jeg gikk fra å være en slyngel på 12 år til å bli voksen, i alle fall i høyden, sier han.

Det er nettopp den utviklingen som skildres gjennom 30 stubber, alle skrevet på ringsakmål, rikt illustrert med forfatterens egne fotografier fra den samme tida.

Stubbene handler om ting han opplevde, og historiene er rikt krydret med navn og personer som mange vil kjenne igjen. For å gjøre gjenkjennelsesprosessen enda enklere, har han også inkludert et fotogalleri over den del av de mest sentrale personene som dukker opp i boka.

Godt mottatt

– Nettopp fotografiene har gjort det enklere for meg å hente fram disse stubbene fra hukommelsen, forteller han.

– Jeg hadde en onkel som var fotograf, og dermed fikk jeg tilgang til det jeg trengte av film. Det var god hjelp til å utvikle foto som hobby, forteller han.

Da han skulle presentere boka si tirsdag var det møtt så mange at bibliotekets folk måtte hente fram ekstra stoler.

– Her er det så mye folk at jeg nesten får prestasjonsangst, sa han sjøl før han ga seg til å lese noen av stubbene høyt.

– Hvis ønskelig kan jeg lese et stykke til, sa han til slutt. – Hvis ikke, lar jeg være.

Han leste en stubb til.

Artikkeltags