RB velger å bruke en helside på å kopiere en flere dager gammel artikkel fra GD om en overlege på Lillehammer sykehus som angivelig må tie resten av livet. En sak er hvorfor RB velger å trykke denne artikkelen som på ingen måte kan se å ha relevans eller vil berøre avisas lesere. Litt for ofte mener jeg RB velger å gjengi artikler fra GD som ikke har noen lokal forankring.

En annen side er å ukritisk gjengi artikkelen som åpenbart er ubalansert, og ensidig er fabrikkert for å «idiotforklare» ledelsen i Sykehuset Innlandet: Dette er jo en favorittøvelse i GD! En litt nøyere lesing av teksten viser bl.a. at det ikke finnes belegg for å bruke overskriften «tie resten av livet». Å tie om «konfidensielle forhold» hindrer på ingen måte overlege Rolstad å snakke om faglige forhold han som hjertespesialist er svært dyktig på. At han som administrativ leder derimot må finne seg i følge de samme kjøreregler som alle andre i ledende stillinger kan nok virke mer plagsomt. Han vil jo fromt alltid sette pasienten først, men alle med noe innsikt i de snevre økonomiske rammer innen spesialisthelsetjenesten vet at dette nødvendigvis skaper vanskelige prioriteringer siden honning-krukka faktisk ikke er utømmelig: Vi ser jo hvordan samme avis GD slår opp krigsoverskrifter hvis budsjettet sprekker, selv om avisa som alle andre vet at særlig koronaepidemien har ført til store ekstra følge-kostnader som sykehuset ikke får refundert. Det er også noe spesielt at GD latterliggjør en avtalefeste rett som legene har ved å skrive «såkalt overlegepermisjon». Dette er en avtalefestet ordning om faglig oppdatering som legene ikke alltid får mulighet til å benytte. At den ble tatt ut i denne situasjonen var vel ganske selvfølgelig.

I artikkelen fremgår det at det har vært gitt flere varsler mot den tidligere avdelingssjefen, uten at det synes å vekke journalistens nysgjerrighet; kunne en hypotese vært at en dyktig fagperson nødvendigvis ikke er født med de samme administrative talenter? Ved å gå inn i en krevende lederrolle forplikter man seg til å følge de rammer som er definert, det være seg av økonomisk, juridisk aller administrativ karakter. Enten er man lojal overfor disse forutsetningen, eller man velger å takke nei til oppdraget hvis man er sterkt uenig i handlingsrommet. Hvis disse spillereglene ikke følges må det nødvendigvis få konsekvenser, i dette tilfelle gjennom en sluttavtale. Det fremgår at begge parter var enige om sluttavtalen, bl.a. ved at «det ikke har vært merknader til formuleringen fra arbeidstakers advokat». At den ene parten ønsker mer oppmerksomhet i ettertid får være en sak, men det er trist å se at GD, og i neste omgang RB, opptrer som mikrofonstativ med et svært ubalansert oppslag.