– Mange av organisasjonene som henter hos oss, sier det er en dobling av køen sammenlignet med i fjor, sier styremedlem i Matsentralen Christiano Aubert til NTB.

Matsentralen har avdelinger rundt om i landet, blant annet på Rudshøgda, hvor de samler inn overskuddsmat fra grossister og leverandører. Deretter fordeles maten videre til hundrevis av organisasjoner.

Aubert sier det er mange organisasjoner rundt om i landet som vil ha stor nytte av pengebidrag eller hjelp fra frivillige.

Les også

Telefonen kokte etter at Knut Ragnar delte sin historie: – Mange skjebner som aldri kommer fram i lyset

– Strekker strikken langt

Det er særlig mange mindre organisasjoner som har mangel på ressurser, ifølge Aubert.

– Vi samarbeider med over 500 organisasjoner. En del er under Frelsesarmeen eller Kirkens Bymisjon, men det er også mange frittstående organisasjoner som bare er lokale ildsjeler. Mange av dem strekker strikken langt nå. De trenger både pengebidrag og hjelp fra frivillige, som for eksempel kan kjøre rundt og levere mat, sier han.

Matsentralen klarer seg imidlertid bra, i hvert fall inntil videre. I høst og vinter har de nemlig fått totalt 7 sårt tiltrengte millioner ekstra fra staten, i to omganger.

Det er også mange frivillige som har meldt seg til dem.

– Vi har aldri fått så mange henvendelser fra folk som vil jobbe frivillig som nå, sier Aubert.

Deler ut mer mat

Aubert forteller at Matsentralen har fått til å samle inn langt mer mat i år enn før, men at behovet blant folk er enda større.

– Vi samler inn cirka 35 prosent mer mat enn for et år siden, og en stor del av veksten har kommet etter sommeren. I år kommer vi til å dele ut rundt 11 millioner måltidet over hele landet, men hadde vi fått tak i nok riktig mat kunne vi sikkert kommet opp i 15 til 20 millioner måltider, sier han.

For å komme dit, trenger Matsentralen avtaler med flere leverandører, og Aubert sier de er på god vei.

Hvor mye penger staten bidrar med i statsbudsjettet som trolig blir vedtatt før jul, er også avgjørende. I regjeringens foreløpige statsbudsjett ble bevilgningen til Matsentralen kuttet, men regjeringen har lovt at det vil komme mer når budsjettet blir endelig vedtatt.

Aubert mener også at frivilligheten ellers må få langt mer penger enn regjeringen la opp til tidligere i høst.

– De må øke støtten til frivilligheten og ikke kutte i den. I det første utkastet la regjeringen opp til kutt. Jeg håper og tror at statsbudsjettet heller vil bære preg av at man gjør grep for å gjøre hverdagen lettere for de hundretusenvis som har det veldig vanskelig nå. Folk sparer strøm og hopper over måltider, sier han.

Mange flere sliter

At mange flere enn før sliter, er også dokumentert gjennom forskning.

I slutten av september la Forbruksforskningsinstituttet SIFO fram en rapport, hvor de konkluderer med at gruppen som er ille ute har økt fra 2 til 5 prosent av befolkningen fra i fjor til i år. Blant disse er det 45 prosent som har droppet måltider for å spare penger.

Gruppen de har definert som sliterne har økt fra 5 til 11 prosent, fra sommeren i fjor til sommeren i år. Selv om de har bedre økonomi sliter 35 prosent med å betale for mat, og 80 prosent opplever at det tidvis er et problem å betale regninger.

På den andre siden er andelen av befolkningen forskerne har definert som trygge redusert fra 65 til 49 prosent.