Siden 2008 har det årlig blitt holdt pilegrimsgudstjeneste ved Tokstadfurua siste søndag i juni.
Det som derimot var annerledes i år, er at ekteparet Truls og Maren Nordsveen fra Brumunddal skulle få døpe sin sønn Mattis under furua også.
– Det var helt fantastisk og en ære å få døpe Mattis her, sier moren.
Hun ble overrasket da hun ringte kirkekontoret for å finne en dato å døpe sønnen på.
– Det var ikke mange ledige muligheter, men vi ble fortalt at Tokstad-familien gjerne ville ha dåp ved furua. Det sa vi så klart ja til, forteller hun.
Familien syntes utedåpen ble en veldig fin opplevelse.
Med himmelen som katedral
Sogneprest Katrin Wiegmann synes det er utrolig stas med utedåp.
– Jeg ønsker alltid holde dåp ute i friluft, sier Wiegmann.
Hun har hatt flere utedåper andre steder.
– Jeg opplever det å ha utedåp som veldig fint. Det mener jeg. Det å ha himmelen som katedral gjør noe med deg, sier sognepresten. Lørdag holdt hun vielse ved Sjusjøvannet så presten har virkelig fylt gjerningene sine utendørs i helga.
God tilrettelagt
– Denne dagen har blitt veldig godt tilrettelagt av Tokstad Gård, forklarer sogneprest Wiegmann.
Ikke bare er det stoler, kaffe og kaker på plass. Fridtjof Tokstad Platou har til og med laget en helt unik døpefont til anledningen.
– Sognepresten ville gjerne ha med seg sølvfatet fra kirka, men syntes egentlig at den ikke passet helt inn, forteller Fridtjof.
Da bestemte han seg fort for å finne på noe annet.
– Beinet er en stubbe som har sått på Hagen behandlingshjem og har blitt brukt i undervisning for BUP Innlandet. Da de flyttet fikk kona mi Kari den. Til selve døpefonten fant jeg et gammelt spannmål fra 1851, som sto på peishylla. Oppi det satte jeg et gammeldags vaskevannsfat, som passet perfekt i størrelse. I tillegg har vi mugga som hører til vaskevannsfatet, forklarer han stolt.
Det kan trygt sies at det ikke finnes maken til døpefont noe sted.
Hellig er også det lokale vannet, viser det seg. Døpevannet ble hentet fra Tokstadbekken, like ved.
Tyske pilegrimer kom til dåpen
Både gjester av dåpsbarnet, pilegrimer og andre besøkende av gudstjenesten kom til furua på søndag.
Til og med en gjeng ti tyske pilegrimsvandrere kom gående under gudstjenesten. De ble noe overrasket da de skjønte at de hadde kommet til en dåp. Stas var det også da de møtte sognepresten, som også er tysk.
Gjengen forteller at de alle er fra forskjellige byer og forskjellige bakgrunner. De har alle blitt kjent på nett og bestemte seg for å møtes i Norge for å gå pilegrimsleden fra Hamar til Vinstra på en uke.
– Alle i gruppen har forskjellige grunner for at vi er på denne turen. Noen trenger et avbrekk fra hverdagen, noen ønsker opplevelsen, å være ute i den norske naturen og for å få en spirituell opplevelse. Vi ber med hvert skritt vi tar, sier de.
– Vi startet vandringen fra Hamar i går. Så langt har vi hatt en utrolig opplevelse. Folk er så sjenerøse og gestfrie, forteller Martina Niederlag.
Pilegrimene benyttet anledningen til å nyte kirkekaffen før ferden gikk videre mot Vinstra.