Gå til sidens hovedinnhold

Mjøssykehuset og Jammerdal

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette er et innlegg som ble sendt Hamar Arbeiderblad 1. juni, men som ikke ble antatt fordi annerledes syn på sykehussaken ikke ble godtatt:

Nå har HA hatt mange artikler om hvor forferdelig det er at Mjøssykehuset sannsynlig blir plassert i Moelv. Ut fra dette kunne Hamar godt ha byttet kommunenavn til Jammerdal. Sørfra kunne stasjonene langs jernbanen da blitt til Jammerdal, Brumunddal og Modalen.

Til opplysning er jeg bosatt ved Ringsaker kirke i mitt barndomshjem og har hatt allmennpraksis i Moelv i 40 år og er pensjonist passert 75 år. Min eldste sønn har gått på skolen med 2 av de ivrigste journalister i HA. Svendsen og Brenden er dyktige journalister begge to og har tydeligvis på ingen måte tatt skade av å vokse opp i Moelv. Men begge to synes å ha glømt hvor de var kalv. Begge skuer ut fra samme bås som den som ordfører og varaordfører i Hamar synes å være innelåst i.

Sjøl har jeg jobbet 45 år i Hedmark og Oppland. Jeg har sjøl bodd i Elverum med turnustid på sykehuset i Elverum i 1972, den gang kampen om å bli sentralsykehus i Hedmark gikk mellom Hamar og Elverum. Største «underholdning» i spisepausen var om tabber fra overleger og ass.leger ansatt på Hamar sykehus. Vi fikk også se nye tegninger av et stort sykehus som skulle erstatte sykehuset på Hamar. Det ble omkamp og resultatet ble nesten status quo. Jeg har jobbet både på Reinsvoll i Oppland og på Sanderud psykiatriske sykehus i 2 år på sistnevnte sykehus, som distriktslege i Valdres (2 år) før jeg i 1976 flyttet hjem til Ringsaker for å fungere som distriktslege.

I 1992 ble jeg invitert av sjef for NHO, Torgeir Strømmen, for å bidra med fag- og lokalkunnskap over Hedmark og Oppland i en utredning om ny sykehusstruktur innenfor disse fylkene. Arbeidet ble ledet av konsulent Hans Svelland. På den tid hadde han gått av som byrådsleder i Oslo for Høyre og startet eget konsulentfirma. I utredningen ble Østfold brukt som et eksempel å skue til. Tilsvarende lokalkamp om småsykehusene som den vi i dag opplever i Innlandet, om penger, avdelinger og beliggenhet, fant sted i Østfold på 90-tallet. 6 sykehus ble til 2, Sentralsykehuset i Østfold på Kalnes og Moss ble elektivt sykehus. Både sykehus i Halden, Sarpsborg, Askim og Fredrikstad ble lagt ned eller fikk andre funksjoner som poliklinikker.

Heldigvis tok Staten over sykehusene rundt 2000. De ble organisert som foretaksmodell, hvert med eget styre. Det ble slutt på kampene i fylkesting og slike var det jo nok av i Hedmark mellom Kongsvinger, Elverum og Hamar. Fylkesordføreren Hr. Fjeld forsøkte på 90-tallet til og med å stenge døra for Nordre Ringsaker for å bruke Lillehammer som lokalsykehus. Det ble folkemøte og sprengt lokale på Brøtheim. Saken ble lagt død, Hedmark fylkeskommune fikk ingen økonomist gevinst av pasientene fra nordre Ringsaker.

Utvalget av 1992 sendte rapporten over til politiske organer og engasjerte personer i Moelv bl.a. «PIP» og Leif Østmo. Jeg fant det riktigst ikke være med videre i sykehussaken. Jeg var lege og høyremann med 2 perioder i kommunestyret på 80-tallet. Sykehussaken har siden rullet og gått i hele 30 år (ikke 20 som enkelte sier). Saken var moden for å avgjøres da Anne Enger Lahnstein satt som leder i Sykehus Innlandet. Hun fikk ikke mye heder, men sannsynlig beskjed om å trekke seg. En feig handling av helseministeren.

Sykehus Innlandet er overmoden for omorganisering. Folketallet går ned, få fødsler (under 3 000 i året) og det er plass til kun 1 fødeavdeling. Samme antall gjelder likeså barneavdeling.

Ordfører i Hamar snakker om faglig kompetanse og at de aktuelle personene nødvendigvis må ha bosted i en by. Det er intet problem å få leger til sykehus, de har på sentrale Østlandet ikke rekrutteringsproblemer. Det er 20 000 sykehusleger i Norge, til sammenligning er antall fastleger 4 500. Ved omorganisering blir det i Innlandet langt færre vaktordninger. Det blir en rasjonalisering av personell og økonomi. 80 % av utgiftene i sykehusvesenet er lønninger. Det blir færre transporter til Oslo, flere pasienter behandles på hovedsykehuset. Dermed blir det flere arbeidsplasser ved sykehusene. Det blir penger til avansert utstyr som ellers ikke kan anskaffes ved små sykehus. Det er ikke helsepersonell og fagforeninger for sykehusansatte som skal bestemme plassering av et sykehus, men politikere på vegne av alle brukerne. Tenk deg situasjonen dersom et Mjøssykehus plasseres på Hamar. I så fall forsvinner fort også de siste rester av Hadeland og dessuten Valdres til andre sykehusregioner – noe som allerede har skjedd for Kongsvingerregionens del. Det er for øvrig allerede 2 kommuner som har gått ut, Lunner og Jevnaker til Viken.

Ordfører i Hamar bør heller bekymre seg for rekruttering innenfor allmennlegestillinger. Der er «vikarstafetten» for lengst godt i gang. Det er situasjonen i Ringsaker, på Gjøvik og Lillehammer og ikke minst i utkantkommuner i Innlandet. Dette er jo en tjeneste som kommunen faktisk har ansvar for. Det samme gjelder ikke sykehusvesen. Ordførere og rådmenn er kun opptatt av antall innbyggere i egen kommune og pengeoverføringer fra Staten og offentlige arbeidsplasser.

Det må ikke bli flere omkamper i sykehussaken. Den er overmoden etter 30 år. Småkongevelde ble, som kjent burde være, slutt i 1017 da kong Rørek, kanskje fra Åker gård, ble tatt til fange av Olav den hellige. Det skjedde i mitt nabolag ved Ringsaker kirke. Rørek ble overmannet sammen med hadelandskongen, kong Ring og Dalegudbrand. Men kong Rørek ville ikke gi seg. Etter ei tid reiste han seg på nytt til strid og det endte med at han ble landsforvist til Island. Han døde der 4 år seinere og ble gravlagt på Kalvskinnet gård utenfor Akkureyri.

I dag har det ikke så store konsekvenser for «småkonger» å protestere og trenere. Helseministeren må kjenne sin besøkelsestid og fatte et vedtak. Det blir sannsynlig noe av det siste han gjør før ny regjering overtar.

Dette var innlegget som ble refusert av HA, jeg trodde aviser hadde en opplysningsplikt og skulle være en styrke for demokratiet, men HA så det ikke slik.

Nå er heldigvis beslutning tatt, og Ringsaker kommune får virkelig en stor oppgave med å tilrettelegge slik at Mjøssykehuset blir et vellykket prosjekt. Lykke til for ordfører, rådmann og de folkevalgte!