Resultatene av skogbrukets systematiske miljøarbeid viser god framgang for det biologiske mangfoldet i skogen, stikk i strid med den sannheten Naturvernforbundet mener å forvalte.

I en kronikk i Ringsaker Blad 23 mars beskylder Naturvernforbundet skogbruket for «juks», «hogst i blinde» og «grove tillitsbrudd». Naturvernforbundets beskrivelse av en meningsmotstander får stå for deres egen regning, men problemet med en slik form at det tar fokus bort fra det saken handler om: Hvordan kan vi sørge for en god forvaltning av skogene til beste for grønn verdiskaping, klima, biologisk mangfold og friluftsliv.

Les også

Skognæringen hogger i blinde

Naturvernforbundet er svært kritisk til skognæringas miljøkartlegging. Kartleggingsmetodikken Miljøregistrering i skog (MiS) er utviklet på bakgrunn av omfattende forskning og mer enn 100 vitenskapelige forskningsartikler. Formålet med registreringen er å fange opp de viktigste livsmiljøene for sjeldne og truete arter i skog. Det har vist seg å være mer treffsikkert enn å kartlegge enkeltarter.

I praksis foregår kartleggingen ved at en først velger ut arealer der det er sannsynlig at det finnes viktige livsmiljøer. Vurderingen er basert på flybilder og data om skogen. Deretter kartlegges disse områdene i felt. I en egen prosess hvor blant annet en biolog deltar, gjøres det et utvalg av de viktigste livsmiljøene som settes av i det som kalles nøkkelbiotoper. Å fange opp de viktigste livsmiljøene betyr ikke at alle livsmiljøer skal båndlegges. Naturvernforbundet vet svært godt at dette aldri har vært hensikten.

Målet i skogbrukets miljøarbeid er å sikre at det til enhver tid finnes skog som inneholder kvaliteter som de ulike artene i norsk natur er avhengig av. Som et resultat av miljøregistreringene, har norske skogeiere frivillig satt av så mange som 70 000 nøkkelbiotoper uten erstatning. I nøkkelbiotopene er hovedregelen at naturen skal gå sin gang uten påvirkning av skogbruk.

Naturvernforbundet etterlyser dokumentasjon. Alle livsmiljøer, nøkkelbiotoper og områder som er kartlagt er de seinere årene er lagt ut i innsynsløsningen Kilden som NIBIO forvalter. Tidligere var det livsmiljøer avsatt i nøkkelbiotopene som ble vist i kartløsningen. I dag legges alle registrerte livsmiljøer ut på Kilden.

Naturvernforbundet hevder vi har tapt naturskog de siste tiårene. Forskerne bak tallene de viser til har flere ganger påpekt at dette ikke er riktig (https://www.nationen.no/upresist-om-naturskog/o/5-148-48288). Det er først de siste tiårene at den tidligere plukkhogde skogen har utviklet kvaliteter som gjør at den kan regnes som naturskog. I denne perioden har vi hatt en betydelig økning, og ikke reduksjon, i skog med naturskogskvaliteter. Det stemmer godt overens med at vi har fått vesentlig mer gamle, grove og døde trær i skogen. Skog som er mer enn 100 år gammel utgjør i dag mer enn 30 prosent av skogarealet.

En positiv utvikling i skogen betyr ikke at jobben er gjort. Vår ambisjon er å bli bedre på miljøarbeidet i skogen for hvert eneste år. Det er helt avgjørende både for oss og for verden. Skal man lykkes med en grønn omstilling, er vi avhengig av å bruke tre til å erstatte fossile produkter. En omstilling som jeg håper at også Naturvernforbundet støtter.