(Nettavisen): Mange norske husholdninger kan gå en krevende høst og ikke minst tøff vinter i møte. De må til toss for strømstøtte takle skyhøye strømpriser, økende matvarepriser og ikke minst klart høyere renter. Så hvordan takler de det?

En undersøkelse utført for SpareBank 1 viser at nær tre av fire (72 prosent) allerede har gjort ett eller flere tiltak i år for å håndtere utgiftssmellen. Andelen er noe høyere (74 prosent) blant de med boliglån.

– Jeg er ikke i tvil om at folk flest skjønner at de må ta noen grep for å håndtere økte priser og renter. Mange har allerede gjort det og er innstilt på å gjøre ytterligere grep fremover. Veldig mange regner med å ha en dårligere økonomi om ett år sammenlignet med i dag.

– Derfor er jeg ikke i tvil om at kriseforståelsen er stor, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i SpareBank 1 til Nettavisen.

Gjør det vi kan

Han sier at er det noe vi vet fra tidligere kriser, er det at folk gjennomgående er flinke til å passe på pengene sine og trygge økonomien sin. Det betyr at vi betaler regningene våre og gjør det vi kan for å kutte i utgiftene. Om mulig øker vi også inntektene for å få hverdagsøkonomien til å gå opp.

I tabellen under har vi ut fra undersøkelsen satt opp de fem viktigste tiltakene nordmenn gjør for å klare de tøffere tidene:

Slik takler vi utgiftssmellen

  • 49 % har redusert strømforbruket
  • 26 % har utsatt eller droppet større innkjøp
  • 24 % har kuttet i utgiftene til mat
  • 23 % har redusert eller kuttet ut utgiftene til ferie/reiser
  • 19 % har brukt av sparepengene /bufferen

Kilde: SpareBank 1

– Det jeg leser ut av dette, er at svært mange er i full gang med å kutte i forbruket og utgifter. Det er akkurat det Norges Bank ønsker å se hos forbrukerne. Lavere forbruk bidrar jo nettopp til å få ned prisveksten, sier Gundersen.

Slik får Stine (38) flere tusenlapper ekstra på konto hver måned

Seks av ti må ta grep

Bortimot seks av ti svarer at de blir nødt til å gjøre noen tiltak i sin økonomi om boliglånsrenten øker til 4 prosent, som Norges Bank antyder. Og selv om renteøkningene langt fra har fått full effekt, mener Gundersen det er ingen tvil om at de virker blant folk flest.

– Vi skjønner at nå er det bare å passe på pengene våre og kutte der vi kutte kan. Kriseforståelsen er uten tvil på plass, vi er i gang med å kutte og er klare for å gjøre ytterligere tiltak når boliglånsrenten trolig når 4 prosent rundt årsskiftet, sier han.

Paradoks

Men som Nettavisen tidligere har omtalt, er det paradokser her.

– Folk oppgir at de er mest bekymret for strømprisen, men mange burde være langt mer bekymret for den kraftige renteoppgangen. Renteoppgangen vi opplever nå er på mange måter ekstra krevende, fordi rentene både øker mye og raskt, sier Gundersen.

Det er ikke lenger slik at Norges Bank hever renten i «små og ikke hyppige skritt». Nå har det vært tre doble rentehevinger i et høyt tempo, juni, august og i september.

– Dermed blir utfordringen for folk med store lån å gjøre kutt og endringer i sin privatøkonomi raskt nok til å håndtere de stadig høyere boliglånsutgiftene.

Småbarnsmor Sine (26) merker de økte utgiftene: – Dattera mi er viktigst

Mye bedre rustet

De som brukte anledningen under pandemien med superlave rente til å spare mye og betale ekstra ned på lånet, kan trolig prise seg lykkelig nå over prioriteringen. Gundersen poengterer at de er mye bedre rustet til å tåle renteoppgang og inflasjon, siden de ikke oppjusterte forbruket da rentene var helt eksepsjonelt lave.

– Det er de som økte forbruket i takt med stadig lavere renteutgifter som nå får den store og tunge jobben med å skru forbruket ned. Ingenting er lettere å venne seg til enn å bruke mer penger, men knapt noe er vanskeligere enn å bruke mindre penger.

Gundersen har i flere år vært en av programlederne i «Luksusfellen». Her har han opplevd at flere deltakere må ty til kredittkort og dyre forbrukslån for å klare faste utgifter.

Stenger hytten og kutter strømmen: – Ikke verdt 50.000 kroner for noen helger i vinter

327.000 personer

– Det kommer helt sikkert til å skje, og det skjer allerede. Ifølge undersøkelsen oppgir 8 prosent at de allerede i år har blitt nødt til å låne penger eller ta opp kreditt for å betale vanlige regninger. Det tilsvarer 327.000 personer, sier han.

Han advarer mot å låne penger til høy rente, kanskje uten utsikter til raskt å kunne betale tilbake. Gundersen sier det er om å gjøre at de som opplever en kritisk situasjon i økonomien, prøver alle andre tiltak før de løser problemet med kreditt.

– La i alle fall ikke tilgang til kreditt bli en sovepute for å slippe å gjøre ubehagelige og krevende kutt i eget forbruk. I Luksusfellen ser vi dette gang på gang, at folk går for de kjappe og enkle løsningene. Dette er løsninger som dessverre er svært kostbare og bare bidrar til å forsterke problemene på lengre sikt.