Sikkerhetssituasjonen i Europa spisser seg til og Norge tar grep for å styrke beredskapen. Hvis Norges sikkerhet blir truet er vi avhengig av å forsterke Forsvaret med reservister. Dette er kvinner og menn som har vært i Forsvaret tidligere, for eksempel førstegangstjeneste. For at de skal utgjøre et relevant bidrag til forsvaret av Norge må de trene og øve jevnlig. De må også kunne nå fram til avdelingen sin på kortest mulig tid.

Derfor har Forsvaret innført et konsept som vi kaller «den aktive reserven». Konseptet innebærer blant annet at Forsvaret aktivt identifiserer personer med viktig og riktig kompetanse. Disse blir plassert inn i funksjoner Forsvaret har behov for i en krigssituasjon.

Mange forbinder verneplikten med førstegangstjenesten, der personer mellom 18 og 44 år gis militær opplæring og tjenestegjør en periode i en avdeling i Forsvaret. Etter dette går de fleste videre til sivile studier og karriere utenfor Forsvaret. Forsvaret kan likevel gi personen en oppgave som denne skal utføre i tilfelle Norges sikkerhet trues. Disse personene er reservister i Forsvaret.

Det er nødvendig at Forsvaret med jevne mellomrom trener og øver reservistene til de oppgavene de skal utføre i krise eller krig, enten årlig eller med noen års mellomrom. Dette kalles repetisjonstjeneste, og er også en del av verneplikten.

Regjeringen ønsker at reservisttjenesten skal bli mer forutsigbar, både for den enkelte og for Forsvaret. Vi legger derfor nå fram et forslag til endringer i forsvarsloven for å legge bedre til rette for denne ordningen.

Verneplikten er en plikt den enkelte har til å verne om Norges sikkerhet. I fredstid er verneplikten 19 måneder. Heldigvis er forsvarsviljen stor i landet vårt, og mange ønsker å bidra utover de 19 månedene. Da kan man inngå kontrakt med Forsvaret om tjeneste utover det verneplikten tilsier, såkalt kontrakt om tjenesteplikt. Dette har hittil kun vært aktuelt for Heimevernet, men regjeringen foreslår nå at denne adgangen utvides til å gjelde hele Forsvaret.

Å ha reservister på kontrakt vil gi Forsvaret økt fleksibilitet og forutsigbarhet til å planlegge og skalere egen innsats for å ivareta Norges sikkerhet. Forsvaret bruker mye tid og ressurser på å bygge kompetanse blant de vernepliktige. Ved å kunne inngå kontrakt med personer etter fullendt verneplikt i fredstid, vil Forsvaret fortsatt kunne planlegge treningsaktiviteter for personer med slik viktig kompetanse. På den måten forblir reservisten på kontrakt et viktig bidrag til beredskapen.

I løpet av de siste to årene er det mange reservister som ikke har blitt kalt inn til jevnlig trening og øving på grunn av pandemien. I løpet av de neste årene vil flere personer få beskjed om at de er reservister, og kalles inn til øving. Da blir det viktig at reservistene får vite hvilke rettigheter og plikter de har. I det lovforslaget som legges fram nå har vi forsøkt å gjøre dette så tydelig som mulig. Vi ønsker å gi reservistene mest mulig forutsigbarhet gjennom å tydeliggjøre deres rettslige status.

Forsvaret er helt avhengig av reservister for å kunne utføre sine oppgaver i krise og krig. Reservistene representerer på mange måter befolkningens forsvarsvilje. Akkurat i disse dager kan vi se betydningen av slik forsvarsvilje når vi ser hvordan den ukrainske befolkningen støtter opp om forsvaret av landet sitt. Også i Norge vil reservistenes bidrag til forsvaret av landet være uvurderlig.