Fyrig sommerleir for unghingster

FRITT PÅ FRISLI: På Frisli gard i Løkendalsvegen kan unghingstene boltre seg fritt mesteparten av sommeren. Men mandag var det tid for en tur på stallen for vaksine og nærmere inspeksjon.

FRITT PÅ FRISLI: På Frisli gard i Løkendalsvegen kan unghingstene boltre seg fritt mesteparten av sommeren. Men mandag var det tid for en tur på stallen for vaksine og nærmere inspeksjon.

Av

Åtte spenstige ungkarer med sportslige ambisjoner og brusende hormoner ferierer på Frisli gard ved Løkendalsvegen.

DEL

Tor og Anita Opheim på den anonyme idyllen Frisli gard mellom Rudshøgda og Veldre leier ut innmarksbeite for travhest fra hele Østlandet. Det har de gjort i minst 15 år. Denne sesongen tilbringer åtte unghingster en lang og fri sommerferie her. Både varmblodstravere og kaldblodstravere, alle i en flokk. De er bare ett år gamle, men sprudler av urkraft og glede.

Forrige uke kom eierne på besøk for å være med på innfanging, hovstell, markkur og hesteprat. Sju av åtte hester kom humrende fram til eierne og fikk grime på uten å lage noe særlig sprell.

Blodet bruser

Bare en av unghingstene nektet å få menneskehender i luggen. Han jaget rundt med krum nakke og var svært til kar.

– Hormonene bruser i blodet. Han begynner å bli litt hingstete, og liker å sjefe over kameratene sine, fastslo Tor Opheim.

Men da resten av flokken ble leid i lang karavane mot stallen, fulgte kjekkasen villig med. Løs. Han ville i hvert fall ikke være igjen på beitet alene. Tenk om de andre fikk kraftfôr og ikke han. Vel framme ved stallen, gikk han rett inn og stilte seg forventningsfull opp i en ledig boks.

Fast opplegg

Torbjørn Smedsrud har hatt hest på beite hos Opheim hver sommer i over ti år. Både hopper med føll og unghingster.

– Fordelen ved å ha hestene på beite hos Tor og Anita er at de vet hva de holder på med. De holder hestene under direkte oppsikt, prater med hestene minst to ganger daglig og har et fast og sikkert opplegg, erklærte den erfarne hestekaren fra Rudsbygd.

Kniv og tang

I stallen sto hovslager Harald Finden fra Nes klar til å sjekke, skjære og finjustere høver på hestene. Noe slikt hadde de viltre krabatene knapt opplevd tidligere. De skulle ha seg frabedt at Finden tuklet med neglene deres. Men deres vrinskende protester ble ikke tatt til følge. Etter en omgang innledende stepping i stallgangen, ga alle seg over til hovslagerens nåde.

– Sommeren har vært i tørreste laget. Det viser seg også på høvene. De slites mer enn vanlig, bemerket Opheim.

Kur på tube

Britt Aasheim fulgte opp med markkur på tube til hele flokken. For som alle dyr på innmarksbeite, bør også hester få jevnlige doser for å holde innvollssnyltere i sjakk. Direkte godt så det ikke ut til å smake, men vondt skal vondt fordrive. Det er gammel visdom. Tubene ble skvist flate og innholdet forsvant i kjeften på dyra, ned bak svære gule hestetenner. Aasheim strøk hestene over strupen, og dermed svelger de unna uten dikkedarer.

Søte fristelser

I mellomtiden serverte Anita Opheim de tobeinte nykokt kaffe med jordbær, kjeks og vaniljesaus i hagen. Ingen klarte å motstå fristelsene. En flokk hopper med lekende føll jaget forbi på beitet mens sola nærmet seg horisonten. Og så begynte hestepraten, og den fortsatt til langt på kveld.

– Det er trivelig å komme sammen med likesinnede. Ikke alle kjenner hverandre på forhånd, men når en drar herfra har en fått nye venner. Det er viktig for hestesporten av vi pleier miljøet. Det sosiale er halve gleden ved å drive med travhest, filosoferte vertskapet Anita og Tor Opheim.

Artikkeltags