Slår alarm om flomberedskapen i norske kommuner

Flommen i Gudbrandsdalen denne høsten har gjort store skader. Her fra Skjåk.

Flommen i Gudbrandsdalen denne høsten har gjort store skader. Her fra Skjåk. Foto:

Norske ingeniører krever milliarder til å ruste landet mot villere og våtere tider.

DEL

(Siste) Ingeniørene mener kommunene ikke er i nærheten av å være klare for framtidens storflommer. Nå krever de milliarder til å ruste landet mot villere og våtere tider.

– Dette er ikke siste gangen vi har sett fjøs og garasjer seile nedover elva. Vi vet at vi får et våtere og villere klima i framtiden, sier Nito-president Trond Markussen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

De siste dagene har dramatiske bilder av flommen i store deler av Norge dominert nyhetsbildet. Både på Vestlandet og i Gudbrandsdalen har enorme vannmasser gjort skader for 100 millioner, ifølge NTB.

2,5 milliarder

Nå slår de kommuneansatte ingeniørene alarm om kommunenes arbeid med å tilpasse seg framtidens klima. Ingeniørenes fagforening Nito har spurt sine medlemmer i kommunene om deres vurdering av kommunens arbeid med klimatilpasning.

14,2 prosent svarte at kommunen de jobber i henger etter og 44 prosent svarte at kommunen har kommet et stykke, men har lang vei igjen.

Nå krever Nito at regjeringen og Stortinget blar opp for å sikre landet mot flom og skred. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har regnet ut at det nå er behov for 2,5 milliarder kroner til sikringstiltak. I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringen å bidra med 394 millioner, ifølge NTB.

Saken fortsetter under bildet.

Nito-president Trond Markussen er bekymret for ras- og flomsikring i distriktene.

Nito-president Trond Markussen er bekymret for ras- og flomsikring i distriktene. Foto:

– NVE har laget en liste over ras- og flomsikringstiltak. Den lista er et godt utgangspunkt. Men det er snakk om en prislapp på minimum 2,5 milliarder. Vi må sette NVE i stand til å gjøre jobben sin. At vi ikke klarer å gjøre grep vi vet sikrer verdier og mennesker, og som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, er bare tåpelig. Det vi tidligere kalte hundreårsflommer kommer nå nesten hvert eneste år, sier Markussen.

Statsbudsjettet

I forrige uke gikk en sammenslutning av organisasjoner med KS i spissen ut mot regjeringen som de mener nedprioriterer ras- og flomsikring i forslaget til statsbudsjett for 2019. De ber Stortinget rydde opp og bevilge mer penger over statsbudsjettet.

De siste årene har regjeringen satt av stadig mindre beløp til ras- og flomsikring, skriver NTB. Og regjeringen kan ikke love at de vil endre på statsbudsjettet slik at det vil bli mer penger til dette neste år.

– Når slike hendelser som dette er over, vil vi vurdere hva som gikk bra og hva vi kan lære av. Vi skal selvfølgelig gå gjennom dette, slik vi gjør med alle store hendelser. Det er klart at vi har en værsituasjon som har vært spesiell i år, både med flom og med tørke. Så hvis man tror at dette vil gjenta seg mange ganger, må det avspeiles i hvordan man tenker når det gjelder forebygging og beredskap, sier justisminister Tor Mikkel Wara til NTB. (ANB)

Artikkeltags