Kvinnelige ordførere i mindretall: – Jeg har blitt kalt møkkakjerring og burugle

FORSKJELLER: Ordfører Anita Ihle Steen mener engasjerte kvinner blir sett på som irriterende, mens menn blir sett på som tydelige.

FORSKJELLER: Ordfører Anita Ihle Steen mener engasjerte kvinner blir sett på som irriterende, mens menn blir sett på som tydelige. Foto:

Anita Ihle Steen ble første kvinnelige ordfører i Ringsaker da hun ble valgt i 2007. Hun mener utviklingen rundt likestilling har kommet en lang vei, men at det har gått alt for sakte.

DEL

121 av Norges ordførere er kvinner viser tall fra SSB. Dette utgjør 28 prosent og er er en økning på 6 prosentpoeng fra valget i 2011. Ringsaker er en av disse kommunene, med ordfører Anita Ihle Steen.

Utviklingen går for sakte

Hun forteller at likestilling er en utfordring, og at det jobbes aktivt med det i politiske lederposisjoner og lederposisjoner generelt i kommunen. I Arbeiderpartiet har de som mål at listene skal være representert 50/50 med kvinner og menn i toppen. Allikevel ender svært sjeldent listene opp slik etter valget.

– Menn får flere ekstrastemmer, og klatrer deretter på listene. Menn er generelt flinkere til å gi ekstrastemmer ved kommunevalg, sier Anita.

Hun mener det begynner å bli godt representert med kvinner i toppen, men at utviklingen går for sakte. Flest kvinner stemte ved kommunevalget i 2015, 62 prosent av kvinner mot 58 prosent menn.

– Allikevel greier vi ikke å stemme kvinner opp.

Blitt kalt møkkakjerring og burugle

Steen er en profilert politiker i regionen, og ble valgt til Innlandet Arbeiderpartis første leder. Hun forteller at kommentarer og tilbakemeldinger om henne ofte går ut på andre ting enn for hennes mannlige kolleger.

– Når du får profilerte posisjoner kommer du i ubehagelige posisjoner uansett om du er mann eller kvinne. Jeg merker allikevel at det er forskjeller på hvilke spørsmål jeg får. Jeg tror ikke Einar Busterud blir spurt om hvem som gjør husarbeidet hjemme hos han, sier Steen.

– Jeg har blitt kalt kjerring, møkkakjerring, burugle og slike ting. Det er ikke noe jeg tenker på noe nevneverdig, og jeg spøker med det og prøver å ufarliggjøre det, sier hun.

– Må ikke la seg pelle på nesa

I landbruket er det fortsatt stor overvekt av menn. I 2018 utgjorde kvinner 16 prosent av alle norske bønder, og i alt 6.100 jordbruksbedrifter ble drevet av kvinner.

Anne Mæhlum er født og oppvokst på gard på Brøttum, og er nå bonde på deltid. Hun jobber også som rådgiver i Mjøsen Skog.

– Jeg var eldst og hadde støtte fra foreldrene mine om å ta over gården, og jeg har alltid hatt lyst til å føre den videre, sier Mæhlum.

Les også: Gardbruker fikk barn, men ikke tilskudd: – Jeg føler meg rett og slett oversett

Hun har også utdannelse innen primærnæringa, og har studert skogbruk på Høgskolen i Gjøvik.

– Jeg har valgt et mannsdominert yrke utenfor gårdsdriften også, men jeg har aldri hatt noen problemer med det. Det er noen her og der som bruker hersketeknikker, men det lar seg lett gjennomskue. Det finnes karer som tror de er best, men man må ikke la seg pelle på nesa. Kvinner kan like mye og er minst like dyktige som menn, sier Brøttum-bonden Mæhlum med et smil.

Både når det gjelder næringsinntekt fra jordbruk og samla bruttoinntekt tjente de kvinnelige gardbrukerne mindre enn mennene i 2017. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for menn var 687.000 kroner, og tilsvarende inntekt for kvinner var 522.000 kroner.

Noen skeptikere

Det er fortsatt et stykke igjen før det er like mange menn og kvinner i lederstillinger, men det er jevnere enn det har vært tidligere. 38 prosent av alle ledere i dag er kvinner. Elisabeth Wiken har lang erfaring fra dagligvarehandel, og ble i 2017 Hypermarkedssjef for Coop Obs på Rudshøgda.

- Det var nok noen skeptikere når jeg ble leder som 21-åring. Da var det enda mindre normalt å være jente, men jeg kom fort inn i varmen når jeg viste at jeg kunne være en god leder, sier Wiken.

Hun forteller at det tidligere var ganske skjevt fordelt kjønnsmessig på ledernivå, men at det jevner seg mer og mer ut for hvert år.

- Det er viktig å ha en god miks, både når det kommer til kjønn, alder og erfaring for å skape god drift, sier hun.

Hun mener vi fortsatt trenger at 8. mars er kvinnedagen, selv om Norge er ett av verdens mest likestilte land.

- Det er fortsatt store lønnsforskjeller i samfunnet, og kanskje spesielt på ledernivå. Det finnes så mange dyktige kvinner og menn, og det er viktig at vi har en god blanding, avslutter Wiken.

Artikkeltags