På ett år ble antall dyreeiere som fikk forbud mot å drive med dyr doblet

I 2018 fikk 78 dyrehold aktivitetsforbud, som er en økning på mer enn 150 prosent fra 2017.  Foto: Mattilsynet

I 2018 fikk 78 dyrehold aktivitetsforbud, som er en økning på mer enn 150 prosent fra 2017. Foto: Mattilsynet

I 2018 avdekket Mattilsynet flere tilfeller der dyr ble alvorlig vanskjøttet enn tidligere år. Antallet dyreeiere som har fått forbud mot å drive med dyr er mer enn doblet fra året før.

DEL

Dette viser årsrapporten for Mattilsynets arbeid med dyrevelferden i 2018, i skriver de i en pressemelding.

Mattilsynet bruker strenge virkemidler mot dyreeiere som har grove brudd på regelverket for dyrevelferd.

I 2018 fikk 78 dyrehold aktivitetsforbud, som er en økning på mer enn 150 prosent fra 2017.

Antallet tvangsavviklinger av dyrehold har også økt siden 2015. Det ble avviklet 81 dyrehold i fjor, det samme antallet som året før.

Rapporten viser at Mattilsynet har anmeldt flere dyreeiere til politiet, fra 20 i 2015 til 46 i 2018. Det har vært en viss underrapportering tidligere, så økningen er nok mindre enn det tallene gir inntrykk av.

Flere dyrehold med grovt vanskjøttede dyr

I 2018 gjennomførte Mattilsynet tilsyn med dyrevelferden i 7.857 dyrehold. De avdekket alvorlig vanskjøtsel av dyr i 63 dyrehold, som er 0,7 % av de dyreholdene de var på tilsyn i. Dette er en økning fra 42 dyrehold i 2016 og 46 i 2017. Økningen gjelder særlig kjæledyr, men også storfe og sau. For svin er det en nedgang fra de to årene før.

– Vi vet ikke om hele økningen i antallet dyrehold med alvorlig vanskjøtsel er reell, eller om det betyr at vi greier å avdekke flere alvorlige forhold enn tidligere, sier Torunn Knævelsrud, som leder seksjon dyrevelferd i Mattilsynet.

Tilsyn basert på risiko

Mattilsynet utfører først og fremst risikobasert tilsyn, som betyr at de drar på tilsyn til dyreeiere der de enten har mistanke om at dyra ikke har det bra, eller hvor de har mottatt bekymringsmeldinger. De besøker dyrehold med stor risiko for regelbrudd oftere enn dyrehold med liten risiko. Resultatene i rapporten er derfor representative for dyreholdene der det er størst risiko for at dyra ikke har det bra, men de viser ikke status for dyrevelferden for gjennomsnittet av alle dyrehold i Norge.

– Det totale antallet dyrehold vi er på tilsynsbesøk i, har gått noe ned. Det kan bety at vi bruker mer tid og ressurser på de dårligste dyreholdene, og heller bruker andre metoder, som dialogmøter med husdyrbøndene og næringsorganisasjonene, for å nå bredt ut med kunnskap om regelverket og virkemidlene våre, sier Torunn Knævelsrud.

Tap av dyr på beite er den største utfordringen

Mattilsynet har i flere år omtalt tap av dyr på beite som en av våre største dyrevelferdsutfordringer.

Tapet av tamrein er sterkt økende og gir grunn til bekymring. Tapet anslås å ligge på hele 23 prosent. I Nordland og Troms blir det meldt inn tap av reinkalv på nesten 44 prosent. De døde reinsdyrene blir sjelden funnet, og det er vanskelig å fastslå hvorfor dyrene er blitt borte. Men både dårlige beiteforhold og rovdyr er viktige årsaker.

På landsbasis ble cirka 3 prosent av sauene og 6 prosent av lammene borte på utmarksbeite i 2018. Det er markant lavere tall enn årene før. Tapet av sau til rovvilt er lavere enn på mange år og utgjør nå omtrent 25 prosent av totaltapet. Antallet sau på utmarksbeite går ikke ned, og tapstallene tyder på at rovvilt og sau mange steder er skilt i utmarka. Der dette ikke er tilfelle, er det fortsatt store tap. I besetninger som har hatt store tap tidligere år, fører vi tilsyn før sauene slippes på beite, men finner sjelden noen underliggende årsak til de høye tapene. Andre årsaker til tap av dyr på beite er fluemark, skader, giftplanter og sykdom.

Slaktegris

I 2017 og 2018 gjennomførte Mattilsynet et tilsynsprosjekt på slaktegris i Rogaland. De så en positiv utvikling i siste halvdel av prosjektet, selv om det fortsatt var for mange dyr som ikke hadde det bra.

– Mot slutten av året fant vi fremdeles gris som ikke hadde den velferden den burde ha.

Mattilsynet har forventninger til at næringen selv, gjennom Kjøttbransjens Velferdsprogram for slaktegris, kan bidra til at dyreholderne følger regelverket for dyrevelferd. Velferdsprogrammet er utviklet og driftes av næringen. Programmet trådte i kraft 1. januar i år. 

Antall bekymringsmeldinger fortsetter å øke

Mattilsynet mottok 12.666 bekymringsmeldinger om dyrevelferd i 2018. Det er 2.240 flere enn året før.

– Vi syns det er svært positivt at interessen for dyrevelferd og bevisstheten om dyrs egenverdi er blitt høyere i samfunnet. Den store økningen i antallet bekymringsmeldinger via www.mattilsynet.no de siste årene viser at folk bryr seg. I 2013 fikk vi 3.225 bekymringsmeldinger fra publikum, og det har vokst til rekordhøye 12.666 meldinger i fjor, sier Torunn Knævelsrud.

Bekymringsmeldingene er viktige i arbeidet Mattilsynet gjør for å hindre at dyr lider. Men det er vanskelig for folk flest å vurdere hvor grensene for alvorlige lovbrudd går. Mattilsynet må derfor sortere og prioritere for at de riktige meldingene skal bli fulgt opp.

De fleste bekymringsmeldingene fra publikum handler om kjæledyr, men vi får også mange meldinger om hester og en del om produksjonsdyr.

Mattilsynet får også meldinger internt fra sine veterinærer på slakteriene rundt om i landet når dyr bærer preg av at velferden i besetningen de kommer fra, ikke er god nok. Privatpraktiserende veterinærer, mottakere av dyr og melk, leverandører av fôr til bøndene, landbruksrådgivere, landbrukskontorer, politiet og andre offentlige etater melder også fra til Mattilsynet om dyr som har dårlig velferd.

De fleste dyr i Norge har det godt

– Etter vår vurdering er dyrevelferden i Norge i hovedsak god. Selv om vi avdekker utfordringer hos en del dyreholdere og i enkelte produksjonsformer, er tallene for alvorlig vanskjøtsel og vår bruk av de strengeste virkemidlene lave, sett i forhold til antall dyrehold og antall tilsyn. Det er likevel alvorlig for dyrene det gjelder når de over tid ikke får nødvendig tilsyn og stell, eller tilstrekkelig fôr og vann.

Artikkeltags