Fylles med miljøgifter

Ny type miljøgifter: Kildene til «nye» miljøgifter i Mjøsa, blant annet fra kosmetikkprodukter, kommer trolig fra utslipp fra industri og renseanlegg, i tillegg kommer lufttransport og avrenning, melder Miljødirektoratet.Foto: Arkiv

Ny type miljøgifter: Kildene til «nye» miljøgifter i Mjøsa, blant annet fra kosmetikkprodukter, kommer trolig fra utslipp fra industri og renseanlegg, i tillegg kommer lufttransport og avrenning, melder Miljødirektoratet.Foto: Arkiv

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Dagligdagse produkter for skjønnhet og velvære som vi smører oss inn med, inneholder ofte stoffer som har en svært negativ effekt når det kommer ut i naturen.

DEL

Ferske undersøkelser som Miljødirektoratet legger fram i dag, dokumenterer at også de nyeste miljøgiftene fra kosmetikk hoper seg opp i mjøsfisken.

- Funnene styrker vår bekymring for spredning av nye typer miljøgifter, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Kartleggigen av Mjøsa er en del av overvåkningsprogrammet «Miljøgifter i store innsjøer», som også omfatter Randsfjorden, Femunden, Tyrifjorden, og Vansjø.

450 tonn årlig

Siloksaner tilhører gruppen nye miljøgifter, og finnes som hjelpestoff i såper, hudpleieprodukter, deodoranter, og sminke. Men også i drivstoff, bilvoks, rengjøringsmidler og maling. Importen av denne typen produkter har økt med mer enn 100 prosent de siste 15 årene. Utslippene av siloksaner i Norge, antas nå å være på over 450 tonn årlig. De er tungt nedbrytbare og hoper seg lett opp i næringskjeden. Altså, når stoffet først har kommet ut i naturen, blir det der, lenge.

- Årets funn bekrefter at siloksaner oppkonsentreres i næringskjeden og at nivåene henger sammen med befolkningstettheten rundt innsjøen, opplyser Hambro. Hun framholder at Norsk overvåkning og forskning er et svært viktig bidrag i kampen om å få regulert bruken av siloksaner i EU.

Glinsende giftcoctail

Men siloksaner er ikke den eneste miljøgiften i Mjøsa som bekymrer myndighetene.

De nyeste undersøkelsene som NIVA har utført for Miljødirektoratet, viser at også de gamle miljøMgiftene i Mjøsa holder stand. Eksempelvis, PCB, klorerte parafiner, polybromerte difenyletere (bromerte flammehemmere), perfluorerte alkylforbindelsene (PFAS/PFOS), og ikke minst kvikksølv.

Alt hoper seg opp i ørreten på toppen av næringskjeden i Mjøsa, som blir en glinsende giftcoctail. I ørret overstiger de EUs og Norges kostholdsråd når fisken er større enn 50 centimeter.

Artikkeltags