Færre elever slutter og flere går ut i lære

Regjeringen har som mål at 9 av 10 elever som begynner på videregående opplæring, skal fullføre og bestå innen 2030.
Foto: Berit Roald/NTB Scanpix

Regjeringen har som mål at 9 av 10 elever som begynner på videregående opplæring, skal fullføre og bestå innen 2030. Foto: Berit Roald/NTB Scanpix Foto:

Andelen elever som går fra første år på videregående til et høyere trinn har økt på både studiespesialiserende og yrkesfag.

DEL

Det er også en stadig høyere andel yrkesfagelever som begynner i lære etter det andre året på videregående. Det skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

 – Jeg gleder meg over at færre elever slutter, og at andelen elever som går ut i læreplass har økt med over 10 prosentpoeng på fem år. Det viser at mye går i riktig retning, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Ny statistikk fra Utdanningsdirektoratet har sett på hvor stor andel av elevene som går rett fra første til andre og fra andre til tredje klasse på videregående skole, de siste fem årene. Tallene viser også andelen elever som har gått rett i lære etter to år på yrkesfag. Statistikken slår fast at andelen elever som går fra et trinn til et annet, har økt. Andelen elever som går fra Vg2 til Vg3 eller ut i lære, har gått opp fra 81,7 til 86,4 prosent. Denne økningen har i hovedsak skjedd innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. På studieforberedende gikk hele 95,7 prosent av elevene videre fra Vg2 høsten 2018.

Positiv utvikling for yrkesfag

– Vi jobbet mye sammen med partene i arbeidslivet for å få til en positiv utvikling innenfor yrkesfagene. Ser vi for eksempel på teknikk og industriell produksjon, har andelen elever som er ute i bedrift året etter andre år på videregående økt fra 57 til 61 prosent fra 2017 til 2018. Det er fortsatt for mange som ikke får læreplass, men vi ser en positiv utvikling hvor rekordmange får læreplass, og flere fullfører og består, sier Sanner.

Regjeringen har som mål at 9 av 10 elever som begynner på videregående opplæring, skal fullføre og bestå innen 2030.

Andelen som er ute av videregående opplæring året etter det andre året på yrkesfag har sunket med fem prosentpoeng i de siste fem årene. Andelen som går fra Vg2 til påbygg har også gått ned i samme periode.

Økning i alle fylker og utdanninger

Med ett unntak kan alle fylker vise til at flere elever har gått videre fra et trinn til et annet. På Vg1 er framgangen størst i Troms og Nordland, med en økning på henholdsvis 7 og 6 prosentpoeng de siste fem årene. I Vestfold har det i samme periode vært en nedgang på to prosentpoeng. Rogaland og Sogn og Fjordane har den høyeste andelen elever som går videre fra Vg1 på 90 prosent, mens Finnmark har lavest andel med 80 prosent.

Ingen utdanningsprogram har hatt en nedgang i andelen elever som går videre.

– Det er fortsatt for mange elever som ikke finner seg til rette innenfor dagens videregående opplæring. Det er derfor viktig at vi ser på ulike modeller som for eksempel vekslingsmodeller, som kombinerer praksis og teori og jobber med å ivareta de mest utsatte elevene enda bedre. Denne statistikken viser at vi er på rett vei, sier kunnskaps- og integreringsministeren.

Regjeringens viktigste tiltak i videregående opplæring

  • Fra høsten 2020 kommer den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006. Flere elever skal få spesialisering fra start. Vi utvider fra 8 til 10 utdanningsprogram, fag som nesten ikke har søkere fases ut.
  • Vi fornyer fellesfagene på yrkesfag som vil gi en sterkere yrkesretting av fellesfagene, slik at de er i tråd med det elevene møter i sin arbeidshverdag.
  • Vi innfører vi et nytt, praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen for gi flere elever mulighet til yrkesretting tidligere.
  • Vi har også vedtatt en ny ordning som gjør at elever i videregående skole kan skifte til yrkesfag etter det første året på studiespesialisering, uten å måtte gå førsteåret om igjen.
  • Satsingen på etter- og videreutdanning av yrkesfaglærere fortsetter. Vi vil også styrke hospiteringsordningen for yrkesfaglærere og etablerer en lektor 2-ordning for yrkesfag.
  • Vi har også gjort veien fra yrkesfag og inn til høyere utdanning enklere ved at yrkesfagelever nå får rett til påbygg etter ferdig fagbrev, istedenfor å måtte hoppe av yrkesfag etter to år for å gå over på studiespesialiserende.
  • Liedutvalget ser på forslag til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning i fremtidens videregående skole. Utvalget har allerede levert sin første innstilling, som beskriver styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring. Hovedinnstilling leveres i desember 2019.
  • Akkurat nå foregår også den største fornyelsen av læreplanverket siden innføringen av Kunnskapsløftet. Fagfornyelsen skal bidra til at læreplanene i grunnskolen og i videregående opplæring legger bedre til rette dybdelæring, bedre sammenheng mellom fag og en mer relevante og fremtidsrettet opplæring for elevene. De nye planene tas i bruk fra skolestart 2020.
  • I tillegg er en rekke andre prosesser i gang. Blant annet ser man på organisering av eksamensavvikling i videregående, teknologisk utviklings rolle i eksamensordningen, fritt skolevalg og en egen stortingsmelding om tidlig innsats.

Artikkeltags