Flest alvorlige trafikkulykker på fylkesvegene i Hedmark

Kjell Seim er trafikksikkerhetsekspert i Statens vegvesen, og han peker på ny teknologi som et hjelpemiddel for at bilførerne kan kjøre tryggere.

Kjell Seim er trafikksikkerhetsekspert i Statens vegvesen, og han peker på ny teknologi som et hjelpemiddel for at bilførerne kan kjøre tryggere. Foto:

104 mennesker ble drept eller hardt skadet i trafikkulykker på fylkesvegene i Hedmark fra 2013 til 2017.

DEL

Det skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

Ulykkene på fylkesvegene i Hedmark skjer spredt. Det gjør det krevende å forebygge trafikkulykkene, sier trafikksikkerhetsekspert Kjell Seim i Statens vegvesen.

Flest drepte på riksvegene

Statens vegvesen, Region øst har undersøkt trafikkulykker med drepte og hardt skadde de siste fem årene i vegregionen. Gjennomgangen viser at det var flest drepte på riksvegene i Hedmark, mens det var flest trafikkulykker med hardt skadde på fylkesvegnettet.

Den største utfordringen på fylkesvegnettet i Hedmark er utforkjøringsulykker. Sju personer mistet livet og 39 fikk alvorlige skader da de kjørte ut på en fylkesvei i fem-årsperioden. Det gjør utforkjøringsulykker til den vanligste ulykkestypen på fylkesvegene i Hedmark.

På riksvegnettet ble 20 mennesker drept og 67 hardt skadet i perioden. På de nasjonale vegene er det fortsatt møteulykkene som gir flest alvorlige skader.

Vi har fjernet de alvorlige møteulykkene på E6 langs Mjøsa med ny firefelts veg. Midtrekkverket på delstrekningen gjennom Ringsaker har også i flere år vært effektivt mot trafikkdøden i Hedmark. Dessverre har det vært alvorlige ulykker i anleggsfasen på den nye vegen, og vi ser fram til at hele E6 fra Kolomoen til Moelv blir ferdigstilt, sier Seim.

Teknologi hjelper bilførerne

Vi kartlegger fylkesvegnettet for å finne trafikkfarlige punkt eller strekninger hvor det bør settes opp siderekkverk, rettes ut svinger, fjerne farlige punkt langs vegen eller sette ned farten. Det er et kontinuerlig arbeid som vi håper og tror at fylkeskommune Innlandet også vil prioritere.

Han tror også teknologien i framtida vil hjelpe bilførerne med å kjøre tryggere på fylkesveiene.

Frem til i dag er det gjort kvantesprang i utvikling av passiv sikkerhet i kjøretøy. Nå er vi i starten av en utvikling mot mer selvkjørende kjøretøy med sikkerhetssystemer som til dels kan oppdage og i hvert fall handle raskere enn vi mennesker. Det er også mye kjent teknologi som kunne vært tatt mer i bruk, som alkolås og automatisk fartsgrensetilpassing. Spørsmålet blir om politikerne våger å la teknologien overvåke og overstyre trafikantene, sier Seim i pressemeldingen.

Artikkeltags