Innledningsvis er det viktig for meg å presisere at etter min mening er den beste løsningen for Nordre Ringsaker å bevare skolene Åsen og Lismarka, forutsatt at kun to skoler bevares. Dette vil være den mest bærekraftige og helhetlige løsningen som vil kunne stå seg over tid. Argumenter for denne løsningen har kommet tydelig fram tidligere. Ved kun bevaring av Messenlia skole, ville skolevalget for mine barn blitt Brøttum, men ikke med bakgrunn i prinsipper.

Først kort om oss. Vi er innflyttere til Åsmarka og er tilknyttet Åsen skole. Neste høst vil vi ha ett barn i 1. klasse og ett barn i 5. klasse. Vi vil for minstemann være avhengig av SFO fram til og med 4. klasse.

Etter Arbeiderpartiets medlemsmøte høsten 2020, så det ut til at Messenlia skulle bli den skolen som skulle bevares i Nordre Ringsaker. Jeg har både vært både sint, lei meg og frustrert over dette, men begynte samtidig, etter beslutningen, og tenke tanker rundt den mulig nye skolehverdagen i Messenlia. Vi hadde to valg, hvis det skulle bli tilfelle: enten flytte, eller gjøre det beste ut av det. Vi ville i så fall gå for det siste. Samtidig er det ingen tvil om at det ville by på utfordringer med tanke på logistikk, arbeidstid og transport i og med at vi begge har jobber i retning Moelv. Heldigvis ville min familie ha mulighet til å løse dette. Jeg har en fleksibel arbeidsgiver som hadde lagt til rette for at jeg kunne sluttet litt før, og begynne litt seinere. Denne muligheten har de færreste, men for oss ville det vært løsbart. Vi ville fått større utgifter ved kostnader til transport og tapt arbeidsinntekt. Forutsatt en timelønn på kr 200, 2,5 timer kortere arbeidstid hver uke, en kostnad per km på kr 3,50 og en avstand på 12 km hver veg, ville dette kostet oss kr 920 per uke, eller kr 41 400 per år, forutsatt 45 uker. Hvorfor er ikke disse beregningene verken nevnt av noen politikere eller kommet fram i noen rapport? Kostnaden på drøye kr 40 000 er ikke en uvesentlig sum for oss, og heller ikke for de fleste andre familier. Samtidig hadde vi bestemt oss for å bli i bygda, så da måtte det bare bli slik.

Vi tenkte og på fordelene ved Messenlia skole som har mange muligheter og nærhet til natur, fjell og vinter. I tillegg ville ikke dette bli en stor skole, noe som vi og tenkte ville være en fordel for våre barn. Samtidig som vi «planla» for framtidig skole i Messnalia, skjønte vi raskt at valget ikke ville komme til å bli Messenlia. Dette til tross for skolens kvaliteter og at vi var villige til å ta kostnaden. «Valget» ville bli Brøttum, og dette mot vår vilje i utgangspunktet. Årsaken til at vi ville bli «tvunget» til Brøttum vil jeg forsøke å forklare litt nærmere.

Neste års 6. klasse ved Åsen skole er ett stort kull. Det ble derfor avgjørende hva disse elevene tenkte rundt skolevalg. I denne klassen er det noen med mindre søsken og noen uten. De uten søsken vil selvfølgelig velge Brøttum, da de kun har to år igjen på barneskolen. Flere har og eldre søsken som allerede går på ungdomsskolen på Brøttum. Valget ville og bli det samme for de med småsøsken, da det siste man ønsker er splittelse av klassen. Mitt eldste barn skal begynne i 5. klasse og har mange venner i klassene over. Han ville heller ikke bli skilt ifra dem. At eldstesønnen min skulle komme til å «miste» venner til en annen skole ville være helt utenkelig og var nesten en mer skremmende tanke en at skolen vår skulle bli borte. Det ville og vært helt uaktuelt å ha barna på ulike skoler. Dessuten vil vi jo heller ikke leve med usikkerheten rundt at og Messenlia kan bli lagt ned etter få år på grunn av lavt elevgrunnlag. Valget ville derfor blitt veldig enkelt ved en nedleggelse av Åsen skole, nemlig Brøttum skole. Skolevalget vårt ville ikke handlet om prinsipper, men om tryggheten rundt det sosiale, om å få beholde vennene sine, og om å få slippe å bytte skole en gang til. Det er til syvende og sist dette som er det viktigste for en forelder. I hvert fall for oss.