Sykehus-saken i Innlandet kan utnyttes av helseministeren til å bevise at hun evner å komme seg fra utredning til handling. Behovshaver, Sykehuset Innlandet HF (SIHF) er helt avhengig av å komme seg videre. Helseministeren må verifisere at ny sykehusstruktur er en nødvendig rammebetingelse for å komme videre, ikke byutvikling på Hamar som Busterud later til å tro.

Selv etter svært omfattende forankringsprosess og vedtak i styrene SIHF og Helse Sør-Øst RHF (HSØ) ville helseministeren ha svar på to tilleggsspørsmål som ytterligere har forsinket prosessen. Det har hun nå fått.

Nylig fikk Kjerkol også svar fra helsepersonellkommisjonen. De gir en tydelig marsjordre om å gå fra utredning til handling. Vedtak om ny sykehusstruktur er første skritt på vegen. Det er ikke tid for nye utredninger og omkamper.

Selv med sekken full av utredninger, rapporter og formelle beslutninger fortsetter helseministeren tilsynelatende med sin informasjonsinnsamling i stedet for å handle. Hun valgte nylig å møte representanter for 0+ alternativet v/ordførere Busterud og Skjærvik. Et alternativ som ble nedstemt av styrene i SIHF og HSØ. Ordførerne som kjøpte en tilleggsutredning som ikke ble bestilt av verken SIHF, HSØ eller helseministeren. Formålet var utvilsomt et forsøk på å påvirke helseministeren direkte. Her kunne hun enkelt henvist dem til prosesseieren. I stedet skaper hun kaos og grobunn for videre omkamper.

Nylig valgte helseminister Kjerkol også å innhente mer informasjon fra alle ordførerne i Innlandet. Dette til tross for at flertallet har vært veldig tydelige på hva de ønsker. Vi trenger en handlekraftig helseminister, ikke en helseminister med beslutningsvegring.

Det bør plage henne at situasjonen for SIHF er prekær og langt på overtid. Det har medført anstrengte driftsbudsjetter hvor helsepersonell blir utslitte i en struktur og arbeidshverdag som verken er økonomisk eller helsefaglig bærekraftig. Det har også medført store kostnader med innleie av dyrt helsepersonell.

Den uavklarte situasjonen er en svært negativ faktor for å beholde ansatte/rekruttere nytt helsepersonell. Jobben med å bygge bedre omdømme til SIHF er ikke mulig å starte før hun avklart retningsvalget for SIHF.

De fleste som jobber i SIHF eller eksterne som søker jobb kjenner godt til hvilke utfordringer som finnes og vil selvsagt legge det til vektskålen når de vurderer arbeidssted.

All ventetiden som helseministeren er ansvarlig for svekker autoriteten og dermed gjennomføringsevne til ledelsen i SIHF og gir grobunn for å fortsette omkamper. Omdømmebygging og svekkelse av SIHF bør mindretallet av styremedlemmene i SIHF og HSØ være mer bevisste på. Ansattrepresentant i HSØ-styret, Kirsten Brubakk, mener SIHF har et omdømmeproblem, noe hun selv faktisk er med på å forsterke.

Det samme gjelder erfarne helseledere som Peder Olsen og Torbjørn Almlid som fortsetter å skape i mediene etter at vedtak er gjort. Etter å ha jobbet med omstrukturering av SIHF i mange år snudde de ryggen til Mjøssykehuset på grunn av 16 kilometer fra Brumunddal til Moelv. En åpen konflikt i styrene er lite lojalt og svært negativt for omdømme til SIHF.

Helseledere og styremedlemmer må vite hvem de jobber for. For sykehus-saken handler om:

  • SIHFs virksomhetsutvikling som grunnlag for å skape bedre helsetilbud for innbyggerne i hele Innlandet.
  • SIHFs omdømme for å bedre rekruttering og bibehold av egne ansatte (Her gir brukerundersøkelsen viktig input om hva ansatte mener er viktigst).
  • SIHFs muligheter til å starte det viktige omstillingsarbeidet (Her er helsepersonellkommisjonen svært tydelige på utfordringene og hva som trengs å gjøres).

Det handler altså ikke om byutvikling, som selv valgte styremedlemmer fra Hamar gir inntrykk av.

Den eneste som kan få denne saken et steg videre nå er helseminister Kjerkol. Hun kan ikke lenger gjemme seg bak flere utredninger. Hun må jobbe kunnskapsbasert og ta styringen. Flere Ap-politikere antyder at Vedum står i vegen for et vedtak. Men utvikling av helsetjenester er mye viktigere enn at Vedum skal få et nytt erstatningssykehus i bakgården på Stange.

Nå må både helseledere og helseminister vise at de forstår hva som er det riktige grepet og Kjerkol må vise handlekraft. Om ikke vil hun miste all troverdighet og mange flere velgere fra Innlandet vil forsvinne til høsten.