Gå til sidens hovedinnhold

Politiets nær- eller fjernreform?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Svindel i millionklassen, datakriminalitet, ulovlig grensepassering, overgrep mot barn, væpnet politiaksjon osv. er bare ferske eksempler i nyhetsbildet på at politiets viktige tilstedeværelse nettopp blir viktigere og viktigere. Og å forebygge slike nevnte eksempler, smelter sammen med målene fra samhandlingsreformen, samt kan innebære det et trygt lokalsamfunn bør representere. En kontinuerlig forebyggelse er viktig, og skaper tryggere lokalsamfunn. I sommer leste jeg i Sør-Varanger avis at politiet i Hesseng flerbrukssenter i Finnmark kontrollerte sykler, den viktige kontakten mellom barn og politi hadde de på denne arenaen, som en ikke kan huske å ha sett her i omkrets på snart et par tiår, – dessverre.

I ytterste konsekvens handler oppgavene både politiet og forsvaret har om å opprettholde og sikre rettsstaten Norge, intet mindre viktig er det å sette ressurser på. Hvor viktig er det da ikke å planlegge for en økt og nødvendig polititetthet med henvisning til innledningen, og vil ikke eldrebølgen også innebære at stadig flere eldre søker etter trygghet fra politiet, også? Er da 2 politimenn pr. 1000 innbygger nok i 2021/2022 og framover, – som er malen fra 13 år tilbake (2008), fra Knut Storbergets tid som justisminister? Når et samfunn endrer seg, må endringen og sammensetningen fanges opp i forkant og sikres. Det ene tiåret etter det andre betyr ikke akkurat like behov og prikk lik politikk. «Trygge lokalsamfunn» fortjener å bekle sin definisjon. Hvor sikre kan vi i dag være på å telle disse 2 fra politiet pr. 1000 innbygger, og vite at mettingen og tettheten for Norge i dag er riktig? Å ha et lensmannskontor og synlig politi i hver kommune, og en strengere grensekontroll der et styrket politi og en tolletat har nødvendig kontroll, mener Pensjonistpartiet er så viktig at det er nedfelt i partiets handlingsplan. Hvorfor? Les 2 første setninger om igjen.

Kanskje allerede er vi – og blir vi – det partiet som blir like sterkt som AP en gang var etter 2. verdenskrig? Den påstanden våger jeg meg på, og har strek tro på. Fordi Pensjonistpartiet vil beholde norsk kulturarv, grunnloven og rettsstatens prinsipper, noe en eldre generasjon vet å verdsette og savne i kraft av å bli synlig nok, hos en del andre partier. I en kulturarv er det virkelig mange verdisaker å verne om, og der loven brytes, og der kriminalitet oppstår, har politiet behov for mannskap og ressurser til, det mener vi at vi ser og, – leser om.