Klappjakt på tidstyver i skolen

Målet til regjeringen er å fjerne tidstyver for å gi lærerne mer undervisningstid i klasserommet.

Målet til regjeringen er å fjerne tidstyver for å gi lærerne mer undervisningstid i klasserommet. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Systematisk innsats har ikke gitt ønsket effekt. Nå vil kunnskapsministeren snu hver stein.

DEL

(Siste) – Å fjerne tidstyver i skolen er ikke et prosjekt, men en arbeidsform. Vi har kommet et godt stykke på vei, men nå er det behov for en forsterket og fornyet innsats. Lærerne må få rom til å være lærere, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Være tidlig ute

I forbindelse med at det pågår en fagfornyelse av alle skolefagene i norsk skole og en forsterket tidlig innsats for å hindre frafall, ønsker Høyre-statsråden å være føre var. Fagene i norsk skole skal fornyes og slankes for å gi rom til mer dybdelæring. Oppstart er skoleåret 2020/21.

– Det er viktig å unngå at fornyelsen av skolen innebærer mer rapportering og mindre tid til undervisning. Jeg er opptatt av at både skoler og lærere skal ha et stort handlingsrom samtidig som det stilles krav til resultater, understreker Sanner.

For å gå systematisk til verks vil kunnskapsministeren nå ta initiativ til et samarbeid med kommuneorganisasjonen KS og aktører som Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet. Statsråden vet at nye tidstyver kan forekomme med nye tiltak.

– Vi ønsker å fjerne eksisterende tidstyver og forhindre at det oppstår nye, påpeker han.

Stjeler verdifull tid

Til tross for systematisk innsats gjennom flere år, opplever mange lærere at dokumentasjon og rapportering stjeler verdifull tid i hverdagen. Det er også tilbakemeldingene Sanner får.

Det skjer i lys av at regjeringen blant annet har gjort følgende siden den forrige «tidstyvrapporten» fra 2014:

  • Rapporteringen til grunnskolens informasjonssystem (GSI) er forenklet.
  • Forenklet vurderingsregelverk og reduserte krav til skriftlig underveisvurdering.
  • Det blir gitt veiledning som forenkler det tidligere kravet om å kartlegge nyankomne innvandrere som ikke kan norsk.

  • Kartleggingsprøvene i skolen på yrkesfag vg1 (lesing, regning og engelsk) er endret fra å være obligatoriske til å bli frivillige.

Mange av rapporteringskravene kommer fra lokale skolemyndigheter, viser tidligere undersøkelser. Derfor vil Høyre-statsråden at skoleeiere lokalt, altså kommunene, må ta sitt ansvar.

Vi har kommet et godt stykke på vei, men nå er det behov for en forsterket og fornyet innsats.

Jan Tore Sanner, kunnskaps- og moderniseringsminister (H)

Digitale løsninger

– Erfaringene fra tidligere arbeid er at skoleeiere har et stort oppfølgingsansvar. Også når det gjelder tidstyver. Oppfølgingen må også skje i kommunene, ikke bare nasjonalt, sier Sanner.

Formålet med å snu alle steiner i jakten på tidstyvene er at lærerne skal få mer tid til å være sammen med elevene fordi god tidsbruk er avgjørende for elevenes læring.

– Vi er inne i en tid der det legges til rette for digital læring i skolen. Det betyr at nye digitale løsninger kan være en god anledning til å effektivisere og luke bort tidstyver, sier Sanner.

Saken fortsetter under bildet.

Å fjerne tidstyver i skolen er ikke et prosjekt, men en arbeidsform, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).

Å fjerne tidstyver i skolen er ikke et prosjekt, men en arbeidsform, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H). Foto:

Rødgrønn front

Aps Martin Henriksen har vanskeligheter med å se hva som er nytt og konkret i det Sanner sier.

– At tidstyver og rapporteringskrav er en utfordring, har vi visst lenge. To forskjellige utvalg har allerede levert omfattende rapporter om tidstyver i skolen, sier Henriksen til ANB.

Han viser også til at tre av fire lærere i grunnskolen mener de brukte mer tid på rapportering og andre tidstyver i 2017 enn for tre år siden. Det framgår i en undersøkelse utført av Respons Analyse.

– Jeg tror ikke man får bukt med en overdreven rapportering og overstyring uten at det vedtas en tillitsreform som sier at vi må stole mer på lærerne som fagpersoner, påpeker Henriksen.

Det pågår nemlig en rødgrønn front mot rapporterings- og testkravene i skolen. Både Ap, Sp og SV ber regjeringen om en tillitsreform i norsk skole. Partiene mener politikere og skolemyndigheter i mye større grad må holde fingrene unna klasserommene. (ANB)

Artikkeltags