Regjeringen pøser ytterligere 56 milliarder oljekroner inn i norsk økonomi
NTB
Regjeringen øker oljepengebruken med nesten 56 milliarder kroner og legger seg dermed helt opptil handlingsregelen for uttak fra oljefondet i revidert budsjett.
Ved å sprøyte 376,2 milliarder kroner inn i budsjettet bruker regjeringen 3 prosent av Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som oljefondet. Det også grensen for hva handlingsregelen for oljebruk anbefaler av årlig uttak over statsbudsjettet.
– Det skal gi trygghet til arbeidsplassene for folk. Vi skal sikre aktiviteten i sykehus, politi, forsvar. Og så er det et helt nytt element i tillegg i dette budsjettet: Etter vedtak i Stortinget setter vi av enda mer penger til å styrke forsvaret i Ukraina, og bistand og solidaritet med det ukrainske folket, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han var gjest i Politisk kvarter på NRK torsdag morgen.
– Våre anslag nå viser at vi skal klare oss gjennom denne perioden uten høy arbeidsledighet og uten den bråstoppen vi har fryktet i norsk økonomi, sier finansministeren.
Veksten i Fastlands-BNP – den samlede verdiskapningen i norsk økonomi når petroleumsvirksomheten og utenriks sjøfart er tatt ut – er anslått å avta kraftig, til 1 prosent for i år. Til sammenligning økte Fastlands-BNP i fjor med 3,8 prosent.
Den økte pengebruken innebærer at regjeringen går fra et forsøksvis innstrammende budsjett til et svakt ekspansivt budsjett.
Finansdepartementet anslår at revidert nasjonalbudsjett vil bidra til en vekstimpuls på 0,3-0,4 prosent i norsk økonomi. Men Vedum framholder at siden en vesentlig andel av oljepengebruken går med til å finansiere bidrag til Ukraina, så vil den ha begrenset effekt på norsk prisvekst.
Økonomisk støtte til Ukraina og den varslede lønns- og prisjusteringen som følge av kostnadseksplosjonen prisveksten har medført for offentlig sektor, er hovedgrunnene til at regjeringen tar et så kraftig grep. Ukraina-bidraget alene står for tre firedeler av den økte pengebruken.
Prisveksten alene er anslått til rundt 5 prosent i år – mot et anslag på 2,8 prosent da statsbudsjettet ble utarbeidet.
– Sykehusene og politiet skal kunne drifte videre som vi hadde planlagt i statsbudsjettet. Alternativet hadde vært enten å øke skattene kraftig eller kuttet kraftig i driften, poengterer Vedum.
Regjeringen venter fortsatt vekst i sysselsettingen og en uendret arbeidsledighet på lave 1,8 prosent ved utgangen av året.
– Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, selv om veksten avdempes. Utviklingen i både produksjon og sysselsetting har vært sterkere enn anslått i nasjonalbudsjettet, og lønns- og prisveksten er vesentlig høyere enn budsjettert. Fremover venter vi at kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi normaliseres og at pris- og kostnadsveksten gradvis avtar, men uten en markert økning i arbeidsledigheten, skriver Finansdepartementet i meldingen om tallene fra forslaget til revidert nasjonalbudsjett.
Budsjettet som helhet blir presentert av finansminister Trygve Slagsvold Vedum på en pressekonferanse klokka 11 torsdag.
– Høyere prisvekst enn forutsatt i statsbudsjettet har ført til at det opprinnelige budsjettopplegget ville blitt mer innstrammende enn tiltenkt. Den varslede kompensasjonen for uventet pris- og lønnsvekst vil sikre forutsigbarhet og stabilitet i grunnleggende velferdstjenester, skriver departementet.
Revidert nasjonalbudsjett
Her er en oversikt over forslag og prioriteringer som allerede er kjent:
Skattene og avgiftene blir ikke økt, har finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sagt til NTB.
Pensjonistene får rundt 8 prosent pensjonsvekst i år. I tillegg blir det skattekutt for pensjonister med lave pensjoner, melder Aftenposten. Trygder og pensjoner reguleres formelt i trygdeoppgjøret, men anslagene for lønns- og prisvekst i revidert budsjett ligger til grunn.
Regjeringen har lovet en ekstraordinær priskompensasjon til offentlig sektor. Da budsjettet ble lagt fram i høst, lå det en prisvekst på 2,8 prosent i 2023 til grunn, men prognoser tyder på at det blir langt høyere.
Sykehusene får til sammen 6,2 milliarder kroner mer i revidert budsjett. I dette ligger en varig budsjettøkning på 2,5 milliarder kroner, om lag 2,2 milliarder kroner i ekstraordinær lønns- og prisjustering av budsjettet og 1,5 milliarder kroner i økt lånebevilgning.
Det gis 200 millioner kroner til nye investeringstilskudd gjennom Husbanken, som skal gå til nye heldøgns omsorgsplasser, ifølge TV 2.
Regjeringen fjerner egenandelen for LAR-pasientene, ifølge NRK.
Det settes av 338 millioner kroner ekstra for å oppmuntre kommunene til å ta imot flere flyktninger. 20 millioner er ekstra tilskudd til kommuner som vil bosette flere enn de alt er bedt om. Tilskuddet til utleieboliger gjeninnføres midlertidig (180 millioner kroner), mens 125 millioner kroner skal gå til å styrke språkopplæringen.
Samferdselsdepartementet gjør rokeringer i sine budsjettposter og øker bevilgningene til drift og vedlikehold av riksveier med til sammen 1,2 milliarder kroner, skriver Byggeindustrien.
250 millioner kroner foreslås til arbeidsmarkedstiltak.
167 millioner kroner skal brukes til å styrke evnen til å ta imot allierte ved Andøya, ifølge TV 2.
100 millioner kroner til Enøk-midler som kommunene kan søke på, ifølge Dagsavisen.
Reindriftsforvaltningen i Finnmark får 10 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett, sier landbruksminister Sandra Borch (Sp) til NRK.
Stiftelsen Pårørendesenteret reddes fra konkurs etter at de får 8 millioner kroner i støtte gjennom revidert nasjonalbudsjett, har Senterpartiet opplyst til NTB.
Regjeringen vil etablere en flyingeniørutdanning ved NTNU. I revidert nasjonalbudsjett foreslås det å bruke 5 millioner kroner til 25 studieplasser i året.
Regjeringen gir 2,5 millioner kroner til Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen, ifølge Journalisten.
Regjeringen foreslår å øke diettsatsene for trailer- og lastebilsjåfører. Satsene øker fra 300 til 350 kroner per dag når sjåførene har såkalte utedøgn, hvor de overnatter i bilen, skriver VG. Økningen betyr i snitt en inntektsøkning på rundt 10.000 kroner.
Regjeringen foreslår å øke satsen for pendleropphold på brakke, pensjonat og på hybel uten kokemulighet fra 177 kroner per døgn til 250 kroner, skriver VG.
Regjeringen gir 23 millioner kroner mer til frivilligsentralene, opplyser kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) til Bergens Tidende.
Pensjonistene får rundt 8 prosent pensjonsvekst i år. I tillegg blir det skattekutt for pensjonister med lave pensjoner, skriver Aftenposten. Finansministeren har tidligere bekreftet overfor VG at regjeringen vil bruke 1,4 milliarder kroner på pensjonistene.
Regjeringen setter av 45 millioner kroner ekstra for å styrke kriminalomsorgen. Av dette går 15 millioner til å bedre kvinners soningsforhold, skriver Dagsavisen.
Regjeringen foreslår å hjelpe dem med lave inntekter og høye boutgifter med til sammen 519 millioner kroner ekstra i bostøtte, skriver VG.
Regjeringen foreslår 15 millioner til fritidsklubber i hele landet for å bidra til å styrke utvikling av lokale møteplasser og dataspillkultur. Bevilgningen er ledd i regjeringens arbeid med å sikre en trygg og tilgjengelig dataspillkultur i hele landet.
Ekstrautgiftene i forbindelse med Ukraina-krigen øker med 22,4 milliarder kroner. Dette vil hovedsakelig dekkes inn med oljepenger, sier Støre og Vedum til Dagens Næringsliv.
Regjeringen foreslår å bruke 2 milliarder kroner på å oppgradere forskningsstasjonen Troll i Antarktis, melder NRK.
Regjeringen styrker barnevernet med 260 millioner kroner til det statlige barnevernet, og i tillegg kommer 13,5 millioner til spesialiserte fosterhjem, bekrefter barne- og likestillingsminister Kjersti Toppe (Sp) overfor Klassekampen.
