Ordningen skal hjelpe bedriftene med å håndtere de store strømregningene til de kan benytte de nye fastprisregimet som regjeringen har lagt opp til gjennom skatteendringer.

Dette innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter.

Lånegarantiordningen vil åpne i november og vare til utpå våren 2023, forutsatt godkjenning fra Eftas overvåkingsorgan Esa.

Låneordningen inngår som et av flere tiltak i regjeringens strømpakke til næringslivet, som ble lagt fram fredag.

– Arbeidet har vært krevende, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Regjeringen har hatt tett dialog med partene i arbeidslivet om de nye tiltakene for næringslivet.

Ordningene, med blant annet lånegarantier og en ny energitilskuddsordning, antas å ville kunne hjelpe om lag 20.000 bedrifter i områder med spesielt høye strømpriser.

Men arbeidet med ordningen har altså vært krevende, sier Vestre.

– På den ene siden må unngå å skape ytterligere press i norsk økonomi, samtidig som vi ønsker å gi strømintensive bedrifter hjelp til å omstille seg, sier Vestre.

– Løsningene vi har kommet fram til, er ansvarlige og hjelper de mest utsatte bedriftene, sier næringsministeren.

Regjeringen varsler endringer i skattereglene som skal gjøre det gunstigere å tilby langsiktige og forutsigbare fastprisavtaler. Forslagene legges fram for Stortinget med sikte på ikrafttredelse fra nyttår.

– Vi oppfordrer kraftselskapene til å starte konkurransen om fastpriskundene allerede nå. Dette er det viktigste tiltaket for å redusere strømkostnadene og usikkerheten for næringslivet, sier Vestre.

Bedrifter som mottar tilskudd til strømstøtte, kan ikke ta ut utbytte i 2023, ifølge regjeringens forslag til tiltakspakke.

Her er en liste over noen av tiltakene:

1) Forbedre tilgangen på fastprisavtaler

I forslaget er det lagt til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene, og at det skal tilbys priser for perioder på henholdsvis 3, 5 og 7 år.

2) Energitilskuddsordning

Det etableres en ny søknadsbasert rammestyrt ordning administrert av Enova for spesielt utsatte bedrifter. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet første halvår 2022, målt som faktiske strømkostnader som andel av omsetning i denne perioden.

Tilskudd beregnes ut fra en modell med to støttetrinn.

3) Lånegarantiordning for å sikre likviditet

Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av at de har fått en ekstraordinær økning i strømutgiftene. Ordningen vil forvaltes av Eksfin. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet i første halvår 2022. Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.

4) Raskere utbygging av fornybar energi

Regjeringen har satt en klar ambisjon om utbygging av havvind på norsk sokkel gjennom å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040.

5) Balanserte avtaler og prisforhandling

Regjeringen har oppfordret offentlige oppdragsgivere til å være spesielt oppmerksomme på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår, ettersom det kan bidra til å fremme konkurranse i markedet i en usikker situasjon. Regjeringen oppfordret også til bruk av kontraktsstandarder og endringsklausuler.