Det er ingen store avgiftsendringer, eller omdreininger i skattene, i revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram torsdag. Men regjeringen tar likevel grep de mener er viktige for privatøkonomien til folk.

– For å unngå en overoppheting av økonomien, med stigende priser og mange renteøkninger, må vi holde igjen. Å sørge for trygg økonomisk styring er det viktigste vi gjør for lommeboka til vanlige folk akkurat nå, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Det reviderte budsjettet er en oppdatert versjon av statsbudsjettet og styrer hvordan staten skal bruke pengene sine. Budsjettet må vedtas i Stortinget før det trer i kraft.

Dyrere «dyre» elbiler

Regjeringen gjør ingen nye grep i strømstøtten, elavgiften eller endringer i bensin- og dieselavgiftene.

Den kanskje største nyheten på avgiftsfronten er at regjeringen vil fjerne momsfritaket for elbiler, og erstatte det med en tilskuddsordning. Grepet skal ikke slå ut på de «vanlige» elbilene, men de dyreste modellene vil få en prisøkning. Dette er først planlagt innført fra neste år.

Et annet grep som får betydning for lommeboken til mange, er at ferjereiser på strekninger med under 100.000 passasjerer blir gratis fra 1. juli.

Fra 1. juli blir det for øvrig dyrere å fly når flypassasjeravgiften gjeninnføres. Avgiften har vært kuttet midlertidig under pandemien, men kommer nå tilbake. Det betyr et påslag på 80 kroner på flybilletter til Norge og Europa og 214 kroner for resten av verden.

Reallønnsvekst

I budsjettet kommer regjeringen med nye beregninger på hvor mye mer folk vil tjene i år.

Lønnsveksten i 2022 beregnes til 3,7 prosent, mens prisene er ventet å øke med 3,4 prosent. Dermed stiger lønnen mer enn prisene, og folk får reallønnsvekst.

Regjeringen mener at forskjellige støtteordninger gjør at folk får enda mer å rutte med enn bare lønnsveksten.

– Til tross for høyere prisvekst og økte renter, ventes husholdningene å få en vekst i disponibel realinntekt utenom aksjeutbytte på 1,2 prosent i 2022, heter det i budsjettet.

Bremsen på

Det har lenge vært varslet at rentene vil stige framover, og det er vanskelig å si nøyaktig hvordan endringene i budsjettet vil påvirke dette. Dette vil uansett få mye å si for alle med boliglån, og Norge er i verdenstoppen når det gjelder privat gjeld.

Regjeringen mener de tråkker på bremsene for å dempe renteveksten, mens andre mener at regjeringen kunne holdt enda mer igjen på oljepengebruken.

– Høyere rente slår ut i privatøkonomien til folk som har boliglån, og kan gi sterkere krone og svakere konkurranseevne for næringslivet. Dersom vi ikke lykkes med å stramme inn i den økonomiske politikken når presset i økonomien er høyt, øker det faren for et kraftigere økonomisk tilbakeslag og høy arbeidsledighet senere, skriver regjeringen i budsjettet.

Fortsatt høyt nivå

Det understrekes at oljepengebruken fortsatt er på et høyt nivå, sammenlignet med før koronapandemien.

Regjeringen regner med at prisene vil fortsette å øke.

– Både store oppsparte midler og økt sysselsetting er ventet å bidra til sterk vekst i det private forbruket, selv om økte renter og høy prisvekst på strøm, drivstoff og mat isolert sett bremser oppgangen i husholdningenes kjøpekraft, heter det i budsjettet.

– Oppsiktsvekkende

Den norske legeforening reagerer på sin side skarpt på at det ikke er satt av penger til fastlegeordningen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett.

– Det er oppsiktsvekkende ambisjonsløst og skuffende at regjeringen ikke evner å prioritere en eneste krone til en kriserammet fastlegeordning, sier president Anne-Karin Rime i Legeforeningen.

Ifølge foreningen står ytterligere 30.000 personer uten fastlege siden stortingsvalget i fjor høst. Samlet skal det nå være over 150.000 som ikke få oppfylt retten til fastlege.

– Vi er innforstått med at fastlegekrisen ikke løses i revidert nasjonalbudsjett. Men det er full enighet om at det haster med et betydelig løft for å løse den kritiske situasjonen i fastlegeordningen. Vi forventer derfor at regjeringen bruker enhver anledning til å styrke ordningen. Vi har etterlyst en offensiv og varig satsing. Hittil har den uteblitt, understreker Rime.

SV varsler tøffe forhandlinger

Nå venter forhandlinger om regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

For de to regjeringspartiene trenger støtte fra SV for å få flertall i Stortinget. Men finanspolitisk talskvinne Kari Elisabeth Kaski var tydelig på at hun ikke var fornøyd med forslaget som ble lagt fram torsdag.

– Det kuttes i velferd, klimatiltak og de fattigste. Det blir dyrere å leve, og det er ingenting nytt her som hjelper, sier Kaski.

Hun mener det ikke kommer nye tiltak for å redusere ulikheten eller å hjelpe folk med økte utgifter i regjeringens forslag til budsjett.

– Det er enormt skuffende, sier Kaski. Hun mener budsjettet slik det nå framstår kommer til å føre til økt fattigdom.

– Vi burde fordele mye mer, gi folk flest mer penger. Vi burde øke skatten for de aller rikeste og styrke velferdsordninger som sosialhjelp og barnetrygd, sier hun.

– Demper klimaambisjoner

Klima er også et av budsjettets store tapere, mener Kaski. Hun er kritisk til forslag om kutt i kollektivtrafikk og at det blir moms på elbiler.

– Regjeringen kutter klimatiltak, demper ambisjonene og setter kollektivutbygginger i fare. Vi burde kutte sløsete og unødvendig motorvegutbygging og oljesubsidier, og garantere for kollektivprosjekter, sier hun. I tillegg varsler hun kamp om at en såpass stor andel av bistandsmidler skal brukes på flyktninger i Norge.

Nå skal SV finlese budsjettforslaget og regne på egne forslag inn i forhandlingene. De må hente inn en del beregninger fra Finansdepartementet, og dette vil trolig ta en ukes tid. Deretter går finanspolitikerne fra de tre partiene i gang med samtaler i slutten av mai.

Ikke bekymret for oljepengebruk

Flere økonomer har uttrykt bekymring for at regjeringen bruker for mye oljepenger, og at dette kan bidra til å legge press på Norges Bank for ytterligere rentehevinger.

Men Kaski er ikke fullt så urolig for temperaturen i norsk økonomi. Overordnet viser hun til at skatteinntektene er langt høyere enn man har budsjettert med.

– Norsk økonomi er ikke så rødglødende som regjeringen har snakket om de siste ukene, sier Kaski.

Man bør ikke øke oljepengebruken, men den er heller ikke farlig høy, oppsummerer hun.

– Det er heller et spørsmål om prioritering, hva du bruker pengene på. Regjeringen har valgt å prioritere tiltak som ikke får ned forskjellene og klimagassutslippene. Det er prioriteringer som vi synes det er vanskelig å støtte, sier hun.