Gå til sidens hovedinnhold

Sju garder i Ringsaker sentrale når det satses på lokalt kjøtt: – Dette er noe vi brenner for

Mjøskjøtt er foreløpig garantert storfekjøtt fra Ringsaker. Prosjektet, som ble født over en kroneis, har blant annet et sterkt fokus på miljø og dyrevelferd.

– Vi får fram en slaktemoden okse på 15–18 måneder

Det sier Bent Are Wollan til Ringsaker Blad. Han viser inn i fjøset på garden Skaugen Vestre langs Ellevsætervegen i Veldre. Kvigene og oksene, som holder til på hver sin side i fjøset, kikker nysgjerrig opp.

Hvert år leveres det rundt 120–130 storfe til slakt hos Nortura på Rudshøgda fra Skaugen Vestre. Noen av dem blir plukket ut. For garden er nå en av sju storfeprodusenter, alle i Ringsaker, som er leverandører til den nye merkevaren Mjøskjøtt.

– Det er veldig spennende å være med på dette og veldig spennende å kunne være med å påvirke hele prosessen. Vi blir tatt med på rådgivning og får virkelig være med å bygge opp produktet. Dette er noe vi brenner for, forteller Wollan.

– Var noe jeg ville diskutere

«Uten mat og drikke duger helten ikke» sier et gammelt ordtak og kanskje er Svein Håvard Sørum og Stein Inge Wien bevisene på at det er slik, for det var mens karene hogg innpå søtsaker at de kom fram til at de ville forsøke å skape en lokal merkevare for storfekjøtt.

– Det var en dag vi satt på kontoret mitt og åt kroneis, humrer Sørum til Ringsaker Blad.

Brumunddølen er viseadministrerende direktør i Strand Unikorn i Moelv og så høsten 2015 en utgave av Forbrukerinspektørene på NRK. Programmet tok for seg import av råvarer til norsk kraftforproduksjon og spesielt ble importen av soya fra Brasil satt under lupen.

Det fikk Sørum til å tenke.

– Det gikk et halvt døgn, så ringte jeg til Stein Inge og sa at det var noe jeg ville diskutere, erindrer han.

Landbrukssjefen i Ringsaker troppet så opp hos Sørum, som serverte is, og så begynte de å drodle.

– Vi snakket om at denne regionen, som er en av de store matregionene i Norge, egentlig ikke har noen store lokale merkevarer knyttet til seg. Du har for eksempel Stange-produkter og Grøstad Gris fra Vestfold, sier Sørum.

– Norske råvarer

De to karene ble enige om at de ville gjøre noe for å inspirere til økt produksjon av norsk storfekjøtt. De kom fram til et konsept der dyrene skal flaskes opp på en høy andel av grovfôr (det vil si gress, halm, høy, beite og rotvekster) og hvor kraftfôret som brukes, i hovedsak skal være basert på norske råvarer.

– Det skulle være over 90 prosent norske råvarer i kraftfôret. Vi ble også enige om at det må være transparent hvem som er med i produksjonen. Det må være slik at journalister, enten det er fra VG eller lokalavisa, når som helst skal kunne komme inn hos disse bøndene for å ta bilder, sier Sørum.

De tok kontakt med Nortura.

– Vi fant ut at det ville være lurt å snakke med andre lokale aktører i regionen. Vi tok kontakt med fabrikksjef Fred Bakkejord på Nortura Rudshøgda, for å høre om dette kunne være noe de er interessert i, sier landbrukssjef Wien.

– Spennende satsing

Da begynte ballen for alvor å rulle. For Nortura var interessert.

– Mjøskjøtt er en spennende satsing. Det er produkter med en identitet og historie, sier konserndirektør Petter Brinchmann til RB.

Ringsaker Blad omtalte første gang Mjøskjøtt i november 2018. Siden den gang har prosjektet kommet mye lenger, men har som det meste annet blitt preget av pandemien.

– Vi sikter oss i første omgang inn på serveringsmarkedet. Vi var godt i gang med å rulle det ut da koronaen traff oss og har ikke kommet skikkelig ut av startblokka, sier salgsdirektøren.

– Hva er serveringsmarkedet?

– Det er blant annet restauranter, hoteller og delikatesseforretninger, og vi peilet oss ganske raskt inn på serveringsmarkedet siden det er relativt få garder og begrenset volum i starten, svarer Brinchmann.

– Kan ikke utelukke

– Er det tanker om at Mjøskjøtt kan bli å finne også i dagligvareforretningene?

– Foreløpig har vi et stort marked og grunnlag nok i serveringsmarkedet, så vi får ta en vurdering dersom det blir etterspørsel og nok produsenter til at det blir en realitet. Det foreligger ingen konkrete planer akkurat nå, men vi kan ikke utelukke noen ting, svarer konserndirektøren.

– Er det planer om å utvide med flere produsenter, også utenfor Ringsaker?

– Det blir kalt Mjøskjøtt fordi man ønsker å satse på regionen og fordi man ikke vil legge noen begrensninger på kommune. Utviklingstakten vil basere seg på hvor mange som vil være med og responsen i markedet etter hvert som det blir en skikkelig gjenåpning av serveringsmarkedet. Planen er å gjøre dette til et større konsept, men vi må ta den utviklingstakten som både medlemmer og kunder tåler, svarer Brinchmann.

Han opplyser at når viruset etter hvert havner skikkelig på retrett og Mjøskjøtt for alvor blir levert til spisesteder og delikatesseforretninger, så er målsettingen i første omgang å levere kjøtt tilsvarende et sekssifret antall måltider i året.

– Potensialet vi jobber ut fra, er 100 000 måltider årlig, sier konserndirektøren.

Blir stadig mer klimavennlige

På Skaugen Vestre blir RB vist rundt i fjøset av Bent Are Wollan, datteren Agnete Solberg Wollan (17) og sønnen Sigurd Solberg Wollan (19).

I tillegg til at de sju Mjøskjøtt-produsentene forplikter seg til at dyrene skal gå på beite så mye som mulig og at kraftforet dyrene blir foret med skal være lokalprodusert sådan fra Strand Unikorn i Moelv, basert på lokale råvarer, forplikter også bøndene seg til å ta i bruk en klimakalkulator.

– Det er et verktøy som er under kontinuerlig utvikling og som skal hjelpe oss til å gjøre en innsats for miljøet. Vi legger inn alt arbeid vi gjør på garden og får vite om vi driver klimanøytralt, positivt eller negativt. Vi kan også sammenligne oss med andre garder. Vi kan for eksempel se om en annen gard har mye lavere utslipp på gjødselhåndtering. Da kan vi plukke opp telefonen, og få høre hvordan de sprer møkka, sier Wollan.

– I tråd med alle våre verdier

For å levere til Mjøskjøtt, er det også krav til dyrenes velferd.

– Det går blant annet på hvordan dyrene er oppstallet, hvor lenge ku og kalv går sammen og hvor lenge de er ute på beite. Dyrene her er i alle fall ute i 6–7 måneder, forklarer mor på garden, Anborg Solberg.

Hun fortsetter:

– Et dyr vil produsere bedre dersom det har det så optimalt som mulig. Vi bruker en velferdsindikator, som gir oss hint om hvor det kan være et forbedringspotensial.

Wollan forteller at det ikke var behov for lang betenkningstid, da det ble spurt om de ville levere til Mjøskjøtt.

– Vi var allerede der at vi hadde alle kriteriene på plass. Det ble tidlig klart for oss at dette prosjektet ikke ville medføre ekstra inntekter, men Mjøskjøtt er i tråd med alle våre verdier, om å produsere rent, stuttreist og med høy dyrevelferd. Vi er med av ideologiske grunner, sier han.

– Kjempespennende

Stein Inge Wien er den som i hovedsak har vært rundt og forhørt seg om hvem som kunne tenke seg å bidra i prosjektet. Han beskriver at det ikke var vanskelig å finne storfeprodusenter som ville være med.

– Det er ingen tvil om at gardbrukerne er positive til prosjektet, sier landbrukssjefen.

Han beskriver at det er et inspirerende prosjekt å jobbe med.

– Det har vært kjempespennende. Det er ikke slik at vi har mange merkevarer knyttet til matproduksjon i Innlandet. Vi har flere små nisjeprodusenter, men vi ønsket å skape noe for det større markedet. Innlandet er på mange måter en motor i matvareproduksjonen i Norge, men vi må bli flinkere til å markedsføre oss. Dette kan være et steg på vegen, mener Wien.

Svein Håvard Sørum er stolt av at ideen fra 2015 nå har blitt noe konkret.

– Jeg synes dette er gørande morosamt. Jeg er opptatt av å skape de gode historiene, og dette produktet er det lett å skape gode historier rundt, sier Sørum, som også deler ut ros til de involverte storfeprodusentene:

– Den tålmodigheten de har hatt, ved å levere etter visse kravspesifikasjoner, uten at de foreløpig har fått kommersialisert produktet, det er jeg imponert av, sier han.

– Lagt ned masse arbeid

Konserndirektør Brinchmann i Nortura har troen på at Mjøskjøtt vil bli en etterspurt merkevare.

– Vi ser at den norske forbrukeren liker produkter med kvalitet og en historie. Det har fått et solid fotfeste, sier han, og fortsetter:

– Her går man inn aktivt for å forbedre alle delprosessene, slik at forbrukeren får det beste produktet. Alle i prosjektet lærer mye på vegen. Det er veldig lærerikt og givende å jobbe med, sier han.

På Skaugen Vestre er de også sikre på at storfekjøttet fra Ringsaker vil bli noe folk vil ha.

– Jeg synes Nortura har gjort en kjempejobb. Det er lagt ned masse arbeid for å sørge for at dette ikke blir en flopp, avslutter Wollan.