Gå til sidens hovedinnhold

Skog, klima og telling!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Skogen er plassert midt i debatten om en av vår tids største utfordringer – klimaendringene. Naturen har gitt oss fotosyntesen som bruker CO₂ til å lage trevirket i trær og røtter og alt biologisk materiale rundt oss. CO₂ er derfor i utgangspunktet heller ingen skadelig gass. Den er naturens byggemateriale via fotosyntesen. «Grønn» CO₂ går i et evig kretsløp i naturen. Naturen og kretsløpet er avhengig av at CO₂ er en del av luften vi lever i.

Nå omtales imidlertid CO₂ som en klimagass som bidrar til temperaturøkning på kloden. Det skyldes at vi mennesker gjennom forbrenning/bruk av olje og kull har økt konsentrasjonen av CO₂ i atmosfæren og endret den naturlige balansen. Vi mennesker har bygget vår velstand på bruk av energi fra «svart» karbon. Derfor er også vegen ut av uføret så vanskelig.

Det er derfor en underlig debatt som nå seiler opp i offentlighet og som FrP i innlegget lørdag 27.02. har tatt i offentligheten; Skal skogens binding av CO₂ regnes med i klimaregnskapet? I mange år har politikken nemlig neglisjert skogens opptak, så det var bare et tidsspørsmål før debatten måtte komme. Norsk skogbruk har en oversikt over sine skogressurser som ingen land har maken til gjennom Landskogtakseringen. Vi kan dokumentere utviklingen over de siste 100 år og den viser at vi har vært en viktig klimaaktør lenge før man ble bevisst utfordringene. Norske skoger har en netto tilvekst – forskjellen mellom det som hogges og det som vokser til av ny skog – som binder halvparten av Norges utslipp! I tillegg er det enorme mengder CO₂ som er bundet langsiktig i bygg og permanente konstruksjoner av tre. Dette er ikke iberegnet.

Dette kan jo rett og slett ikke ignoreres. Skogen må med i regnskapet. Det burde være åpenbart. Vi kan ikke se bort ifra den desidert billigste klimaaktøren vi råder over. Ved å se bort fra skogens innsats erkjenner vi nemlig heller ikke at investeringer i skog er effektive klimatiltak. Vi snakker enorme forskjeller i kostnad. Noen millioner til skogkultur og skogpleie vil bety milliarder spart i andre tekniske og kostbare CO₂-renseprosjekter!

Det andre spørsmålet som er mer komplisert å besvare er om skogens opptak så skal føre til at vi reduserer innsatsen på andre tiltak. Dette kommer til å bli en sentral debatt framover. Perspektivmeldingen er tydelig på at vi må bruke ressursene kostnadseffektivt om vi skal kunne lykkes i klimapolitikken. Da kan vi ikke neglisjere den billigste klimaaktøren og rense- og lagrings-mekanismen vi kjenner – fotosyntesen. Norsk skogbruk har også den store fordelen at vi har meget god dokumentasjon for bærekraftig bruk av ressursen. Det biologiske mangfold er godt ivaretatt i norsk skogbruk.

Men, diskusjonen om skogen skal telle med må ikke sammenblandes med diskusjonen om hvilke tiltak og hvilken innsats vi skal ha på andre områder. Skogbruket kan ikke «ta regningen» slik at andre tiltak og næringer kan opprettholde eller øke sine utslipp og totalregnskapet fortsatt går opp. I skogbruket er vi opptatt av å forvalte og bruke en ressurs bærekraftig til beste for industri, arbeidsplasser og marked som er avhengig av vårt tømmer. Da vet vi også at vi forvalter den absolutt mest kostnadseffektive klimaaktøren slik at den fortsetter å være en sentral aktør for å løse utfordringene.

Fakta: Glommen Mjøsen Skog SA er et andelslag eid av over 7 000 skogeiere. Vårt hovedkontor ligger i Elverum, med flere kontorer fordelt på det meste av Østlandet. Vår virksomhet omfatter tømmeromsetning, skogtjenester, skogbruksplan, rådgivning, næringspolitikk og eierskap i skogindustri, bl.a. i Moelven Industrier ASA. Vi har 140 ansatte og omsetter for ca. 2,5 milliarder kroner. Les mer på www.glommen-mjosen.no