Over halvparten av elever i videregående i Hedmark og Oppland er positive til å bli lærer

– Økt status er viktig når vi nå skal rekruttere mange nye dyktige lærere i årene som kommer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V). (Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)

– Økt status er viktig når vi nå skal rekruttere mange nye dyktige lærere i årene som kommer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V). (Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix)

Mer enn seks av ti av elever på videregående skole i Hedmark og Oppland kan tenke seg å bli lærere. Samtidig har statusen til læreryrket økt, viser en ny undersøkelse.

DEL

(Østlendingen) Fra 2009 til 2019 har læreryrket fått økt status blant unge mellom 16 og 22 år, som går i videregående skole. Læreryrket kommer høyere opp en tidligere når ungdommene blir bedt om å rangere 11 yrker.

Det kommer fram i en spørreundersøkelse Respons Analyse har utført på oppdrag for Kunnskapsdepartementet.

– Økt status er viktig når vi nå skal rekruttere mange nye dyktige lærere i årene som kommer, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

I undersøkelsen kommer det også fram at over halvparten av ungdommene mener at læreryrket er attraktivt.

– Vi har fått en ny og bedre lærerutdanning som gir mastergrad, og vi har skjerpet kravene for å komme inn. At lærerutdanningen har blitt femårig gir også høyere startlønn – og ikke minst tror jeg flere har fått opp øynene for den utrolig viktige jobben lærerne gjør, sier Nybø. 

Unge vil gjøre en forskjell

Av de spurte svarer også 62 prosent av elevene i Hedmark og Oppland ja eller kanskje til om de kan tenke seg å bli lærer. De fleste oppgir at motivasjonen er at de ønsker å ha en jobb som gir mulighet til å gjøre en forskjell.

– Som lærer er du en veldig viktig person i mange barns liv. Du får være med på å legge grunnlaget for alt de skal lære resten av livet, og bidra til å skape gode samfunnsborgere. Det er også et yrke det er behov for mange steder her i landet, og utenlands. Særlig om du blir grunnskolelærer, utdyper Nybø.

Undersøkelsen viser at ungdommenes egen oppfatning av læreryrket påvirkes av hvor fornøyde de er med egne lærere. Det er nesten dobbelt så stor andel som kan tenke seg å bli lærer blant dem som har vært fornøyd med egne lærere (23 prosent) enn blant dem som var misfornøyd med lærerne sine. 

Elevene tror lønnen er lavere enn den er

Nesten halvparten av de spurte er ikke klar over hva den faktiske lønnen til en nyutdannet lærer er. For 45 prosent svarer at de tror lønnen til lærere er under 400 000 kroner. Det er langt lavere enn hva startlønnen egentlig er.

– Da grunnskolelærerutdanningene ble masterutdanning, økte også startlønnen med rundt 70 000 kroner, til om lag 500 000 kroner. Nå er lærere så etterspurt at noen kommuner lokker med enda høyere lønn, og noen tilbyr også stipender og andre goder, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Få kjenner til avskrivning av studielån

I tillegg er det bare 16 prosent av elevene på videregående skole som er klar over at dersom du tar grunnskolelærer- eller lektorutdanning, kan du få slettet inntil om lag 160 000 kroner av studielånet når du er ferdig – og har jobbet i tre år.

– Særlig er ordningen gunstig for dem som velger grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7, og de som velger å jobbe i Nord-Norge etterpå. Dette vil man merke godt når man må begynne å betale ned på studielånet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

Artikkeltags