– Kommuner må gjøre mer for å rekruttere lærere

Grunnskolene trenger 1.360 nye lærerårsverk for å oppfylle lærernormen som innføres fra skolestart, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Grunnskolene trenger 1.360 nye lærerårsverk for å oppfylle lærernormen som innføres fra skolestart, ifølge Kunnskapsdepartementet. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Barna taper på kommuner som har et passivt eierskap til skolen, mener Høyre-politiker.

DEL

– Mange kommuner jobber systematisk og har fått merkbare resultater i løpet av få år, mens andre har en lang vei å gå. Hvilke muligheter en elev har skal ikke være avhengig av bosted. Det kan vi ikke være bekjent av, sier stortingsrepresentant Kent Gudmundsen (H) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Må bli framoverlente

Den nye lærernormen innføres ved årets skolestart. Det betyr at det maksimalt skal være 16 elever per lærer fra 1.-4. klasse og maksimalt 21 elever per lærer fra 5.–10. klasse. Det nye kullet av skolelever i høst består av 60.000 elever.

Landets grunnskoler må skaffe 1.360 nye lærerårsverk, ifølge Kunnskapsdepartementet. Ytterligere 1.000 lærere må ansettes når normen skjerpes høsten 2019. Gudmundsen sier at det er store forskjeller mellom kommunene i rekrutteringsarbeidet.

– Flere kommuner må bli framoverlente og ta grep om rekrutteringspolitikken. Å rekruttere til læreryrket er en viktig kommunal oppgave, mener Gudmundsen, som er Høyres utdanningspolitiske talsperson på Stortinget.

Aktiv tenking

For Høyre-politikeren betyr det å stimulere, legge til rette, drive med aktiv rekruttering og lage en sum av attraktive vilkår for arbeidsforholdet.

– Det gjelder å tenke aktivt om hvordan pakker kan bli sydd sammen for å tiltrekke seg lærere, ved siden av at andre personer med masterutdanning ønsker å begynne i yrket, påpeker Gudmundsen.

For nyutdannede lærere på jobbjakt kan det være en høy terskel å flytte til et distrikt og kjøpe bolig. Derfor vil Gudmundsen at kommunene som skoleeiere må strekke seg litt lenger. Det kan være å tilby kommunale boliger og se på frynsegoder som telefon, hjemmekontor og annet utstyr.

– Flytter man på seg og er i et parforhold, må det tilrettelegges for at begge er jobbavhengige. Det kan også være et behov for å promotere stedet og vise fram hva lokalsamfunnet har å tilby, mener han.

Bedre omdømme

Gudmundsen tror også at lærerutdanningen blir mer attraktiv med skjerpede opptakskrav, økonomiske insentiver og en satsing på etter- og videreutdanning. Med en femårig mastergrad vil begynnerlønnen være 70.000 kroner høyere enn før.

– Lokale folkevalgte må stilles til ansvar ved neste års kommunevalg. Stemmen bør går til politikere som er skolepådrivere. Det er viktig å få skolen på dagsordenen. Kommunene må strekke seg langt for dagens barn og framtidige generasjoner skoleelever, mener Kent Gudmundsen.

– Staten, samfunnet, kommunene og vi som stortingspolitikere skal i fellesskap løfte skolen og læreryrket. Det betyr mestringsfølelse og læringsglede for elevene. Da er det også mindre sjanse for at de dropper ut av skolen. Frafallet er et stort samfunnsproblem, sier han.

(Østlendingen)

Oslo  20180213.
Aksjon Nei til avskilting av erfarne lærere foran Stortinget tirsdag. Her Kent Gudmundsen (Høyre) med de 36 450 underskriftene. 
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Oslo 20180213. Aksjon Nei til avskilting av erfarne lærere foran Stortinget tirsdag. Her Kent Gudmundsen (Høyre) med de 36 450 underskriftene. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto:

– Ikke dokumentert

Helge Eide, direktør for interessepolitikk i kommuneorganisasjonen KS, sier at Gudmundsens kritikk av rekrutteringen er basert på «anekdotisk informasjon som ikke er dokumentert».

– Det skulle da bare mangle at ikke utfordringene tilpasses på en ulik måte. Kommunene er vesentlig forskjellige i organisasjonsstørrelse, sier Eide til ANB.

– Jeg håper engasjementet for god rekrutteringspolitikk tar utgangspunkt i gode velferdstjenester for innbyggerne generelt og ikke styres av hvilken komité man sitter i på Stortinget, påpeker han.

– Selve kjernen av hva en kommune må jobbe med er god rekrutterings- og arbeidsgiverpolitikk. Den store utfordringen med lærernormen er hvor det skal rekrutteres flest lærere. Det er i bykommuner og tettbebygde områder rundt byene med skoleeiere som store, profesjonelle organisasjoner. Der trenger man ikke å være bekymret for fraværet av profesjonalitet, påpeker Eide. (ANB)

Fakta om lærernormen

  • Den nye lærernormen sier at det ikke skal være mer enn 16 elever per lærer i første til fjerde klasse og ikke mer enn 21 elever per lærer på de neste seks klassetrinnene.
  • Utdanningsdirektoratet har ikke ferske tall for hvor mange lærere som er rekruttert før kommende skoleår, men ut fra tallene for forrige skoleår manglet det da 1.200 lærerårsverk for å oppfylle den nye normen.
  • I Oslo mangler det omtrent 95 lærere, får VG opplyst fra Utdanningsetaten i hovedstaden. Kommunene får 700 millioner kroner over statsbudsjettet denne høsten for å dekke inn lærermangelen.
  • Fram til 2020 får det ingen konsekvenser for skoler som ikke oppfyller normen, så lenge stillingene lyses ut hvert år og det ikke er kvalifiserte søkere. Totalt må 130 av landets 426 kommuner rekruttere flere lærere.
  • Bergen og Drammen er blant kommunene som har oppfylt normen, ifølge Utdanningsforbundet. Men stikkprøver fra sommeren viste at byer som Tromsø, Trondheim, Stavanger, Ålesund og Sarpsborg lå «ganske bakpå» med tanke på rekruttering.
  • (Kilde: NTB)

Artikkeltags