Gå til sidens hovedinnhold

Skolestruktur, prosess og påvirkning samt noen andre spørsmål

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er med undring jeg nå har fulgt politiske prosesser i Ringsaker kommune, og en begynner jo å lure på noen ting. Jeg er innflytter i Mesnali og med barn i skolealder har jeg, som mange andre, vært opptatt av skolesaken de siste par årene. Da saken kom på bordet var jeg først irritert fordi det ble lagt fram som en budsjettsak, og jeg trodde da vi flyttet hit at Ringsaker kommune hadde en god og ryddig økonomi. Det var i hvert fall slik det så ut fra utsiden. Men så tok noen kloke politikere grep og gjorde det om til en sak om skolestruktur, noe jeg også er positiv til fordi jeg ser at det kan være en fordel med noe større klasser og større miljø enn det som er i dag.

Det ble bestilt en utredning, som jeg ikke skal gå i dybden på da den nok er godt kjent for de fleste som er engasjert i denne saken. Men den pekte på to skoler og bygder som hadde størst potensial, dvs. Næroset med Fagernes og Mesnali med Messenlien. Skoler med plass til alle og gode bygg. Noen var misfornøyd og mente rapporten var helt feil, og etter noen år i arbeidslivet både i offentlig sektor og privat næringsliv overrasket ikke det meg veldig. Har selv blitt skjelt ut og mottatt beskyldninger om at utredninger jeg har bestilt er bestillingsverk og blitt tilpasset etter ønske, noe som jeg har forståelse for i kontroversielle saker og er en normal reaksjon når utredningen spriker fra egen oppfatning og mening. Men det normale er også at den offentlige forvaltningen legger slike utredninger til grunn og bruker dem til å fatte et vedtak basert på hva utredningen sier er det beste alternativet. Om en skal gå på tvers av en utredning og anbefaling må de som foreslår det komme med en begrunnelse på hvorfor. Hva er det de ser som konsulenten ikke har tatt hensyn til osv. Og naturlig nok har jeg da en slik forventning når det i denne saken gjøres beslutninger i politiske partier at en helt annen struktur enn den som er anbefalt. Dette har jeg ikke fått. Så nå ønsker jeg meg at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kommer på banen og faktisk begrunner denne vurderingen de har gjort på tvers av WSP sin anbefaling, noe jeg mener vi faktisk har krav på.

Videre syns jeg det var bra at ordføreren vår i gårsdagens medlemsmøte var positiv til at så mange møtte der istedenfor å skrive i sosiale medier, for det var der en hadde mulighet til å påvirke. Det er jeg enig i, ting skal tas i de riktige kanalene, og personlig har jeg i hovedsak holdt meg unna debatten i sosiale medier helt til nå i det siste da jeg har følt at vi faktisk ikke har noen andre kanaler for å få svar på enkle spørsmål. Men det som er interessant er at det er de som har vært mest aktive i sosiale medier som faktisk er de som har fått gjennomslag for endring fra anbefalingen til WSP. Det kan ikke engang ordføreren vår bortforklare. Videre syns jeg at det er interessant at hun syns at det er helt på sin plass at en stor fraksjon «kupper» medlemsmøtet og foreslår en struktur som Senterpartiet frontet i forhandlingene med Arbeiderpartiet. Er det demokrati? Åpen og transparent prosess, hvor alle parter får lik mulighet til påvirkning? Nei, mener jeg, prosessen var slik fram til de siste par månedene. Etter det har vi i noen bygder oppfattet at det foregår noe som vi ikke har fått noen mulighet til å være med på å påvirke, da er vi inne i lukkede prosesser som mange av oss ikke har noe innsyn i. Om det stemmer at politikere har hatt møter med enkelte FAUer for å se på en alternativ struktur i forhold til den anbefalte, men ikke andre, så er det etter mitt syn ikke ryddig. Om initiativet kom fra FAUer burde politikerne tatt kontakt med de øvrige FAUer også slik at alle kunne luftet sine tanker og ikke bare noen. Det skrives jo så fint i avtalen om samarbeid med foresatte og til det beste for barna, menes det samarbeid med noen foresatte men ikke andre?

Så til dette med plass. Strukturendringen er som jeg innledningsvis var inne på, nå en sak om elevenes beste, skolemiljø og kompetanse. Det er bra, og noe jeg kan støtte opp om. Men om strukturen medlemsmøtet til Arbeiderpartiet landet på er den som går gjennom i kommunestyret så melder dette spørsmålet om nok plass seg. De fleste av oss foreldre i Mesnali har vårt daglige virke enten lokalt i bygda, på fjellet eller i Lillehammer. Dermed vil det være mest naturlig å velge Lismarka når vi skal velge hvilken skole vi vil ha barna våre på både av hensyn til logistikk, samt at vi samlet ikke ønsker å splitte dem fra sine eksisterende venner i prosessen og belastningen det blir å bytte skole. Men om det er slik som påpekt av WSP og andre at det ikke er kapasitet til å ta imot alle fra Mesnali der, hva tenker politikerne da? Dere har tross alt lovet oss at vi selv skal få velge skole. Skal dere gjøre det som i USA populært kalles «Gerrymandering» i forbindelse med valg, dvs. tilpasse skolekretsene gjennom en ny forskrift slik at det går opp med elevtall og kapasitet? Er det da til det beste for barna?

Avslutningsvis ønsker jeg å påpeke at det mest ryddige nå vil være å utsette å fatte et endelig vedtak i kommunestyret ettersom saken slik den står nå etter mitt skjønn ikke er tilstrekkelig opplyst. Som et minimum bør det legges fram en vurdering av hva et vedtak om å beholde Åsen, Lismarka og Fossen vil koste, og det bør legges fram tilsvarende tall for løsningen om å beholde Messenlien og eventuelt Fagernes. I tillegg bør det redegjøres for hvordan Lismarka skole skal kunne romme alle elevene fra Mesnali. WSP rapporten sier at kapasiteten der er 80 elever, mens FAU-leder i Lismarka sier de har mer kapasitet enn dette og at det skal bygges et tilbygg. Dersom kommunen ikke har intensjon om å bruke store summer på skolene som velges vil det være en mulighet å fastsette skolekretsene gjennom forskrift for å unngå overfylling i enkelte skoler. I så fall må det på forhånd legges fram hvordan de nye skolekretsene vil se ut. Ifølge utdanningsdirektoratet ligger det ikke innenfor det kommunale handlingsrom eller selvstyre å gjøre vedtak som strider mot nærskoleprinsippet.

Kan noen fra de ansvarlige partiene, altså Arbeiderpartiet og Senterpartiet, vennligst svare på disse spørsmålene? Helst før dere vedtar denne strukturen, slik at vi som blir berørt kan vurdere hva vi skal gjøre til det beste for barna våre.