(Nettavisen): Etter at matvare prisene har økt har handlevanene til Siv Hermansen endret seg.

– Jeg har merket prisøkningen, det har gjort meg mer bevist på hva jeg handler, sier Hermansen som tok dagens handletur på Eurospar Kræmer.

Hermansen handler to ganger i uka og har flere ess i ermet.

– Jeg har ei inntekt å gå på. Dermed tenker jeg mer gjennom hva jeg handler. Jeg planlegger mer, handler First Price-produkter. Man trenger ikke å handle brød til 50 kroner når man har et alternativ til ni kroner.

I tillegg er hun en flittig bruker av disken med nedprisede datovarer.

Samme handlevaner

For Anita Dahlberg har handlevanene forblitt de samme.

– Jeg gjør det samme som før.

I dag er vogna til Dahlberg fylt med blant annet grønnsaker, frukt, brød, pizzaingredienser og brus.

– Jeg prøver å leve litt sunnere, og det er som regel litt dyrere.

I dag er Dahlberg på butikken for å handle ukens middager, i dag blir det pizza.

– Nå var kjøleskapet tomt. Mitt tips er å handle sjeldent og ikke gå på butikken når du er sulten og travel.

Dahlberg prøver å benytte seg av hyllen med nedsatte datovarer i nærbutikken hennes.

– Det er ofte ting der som jeg ikke liker, sier Dahlberg.

Kan spare 30.000

– Mange går glipp av store besparelser, fordi de handler av gammel vane, sier Rune Nikolaisen, som står bak nettsiden Gjerrigknark.

1. juli økte matvareprisene.

Nettavisens pristest viste at en rekke matvarer økte med 20 til 30 prosent.

Selv om alt i samfunnet har blitt dyrere, både strøm, drivstoff og mat, mens også rentene øker, kan man ikke slutte å handle mat. Nettavisen har derfor fått med en matekspert i butikk, og sett på hvilke varer man kan få kjøpt rimeligere – uten at det går veldig utover smaksopplevelsen.

Vi har sett på prisene for 28 varer, hvor vi i den ene handlekurven kjøpte mat fra en rekke kjente merkevarer og ikke benyttet oss av noen tilbud, mens i den andre benyttet vi oss av flere sparegrep, og fant sammenlignbare varer. I pristabellene under kan du se prisene på ulike råvarer til syv middager, grønnsaker, samt juice og diverse pålegg.

Den billige handlekurven er nesten 42 prosent rimeligere enn den som har kjente merkevarer.

Det er en prisforskjell på 704 kroner. Forutsatt at du kjøper de samme varene, med lik mengde, og til samme pris hver uke i ett år, kan du spare over 30.000 kroner.

Under kan du se den billige handlekurven:

Under kan du se handlekurven med flere kjente merkevarer:

– Kaster penger ut av vinduet

– Jeg er sjokkert over at merkevarene skal være så mye dyrere enn flere av de egne merkevare-produktene, men også hvordan egne merkevarer kan være så mye rimeligere, sier Nikolaisen.

Han tror mye handler om omdømmet til merkene.

– Her ser vi at du kan bytte ut varene i den «vanlige» handlekurven som folk flest sikkert velger, og kan spare titusener i året. Mange kaster bare penger ut av vinduet, fordi de ikke er villige til å teste andre varer, fortsetter han.

Nikolaisen oppfordrer folk til å prøve matvarianter som man vanligvis ikke kjøper. Når prisene på alt i samfunnet øker, mener han nordmenn vil bli mer obs på vanene sine.

– Det er på tide å forandre dem, så du kan spare penger, sier han.

Under går vi gjennom flere sparetips, og nederst i saken kan du se en oversikt over hvordan du kan bruke en del av ingrediensene i handlekurvene våre til å lage syv middager.

Les også: Pristest: Så mye har svenske matvarepriser økt

1. «Datodisken»

– Jeg går alltid først til datodisken når jeg drar i butikken. Er du bevisst på å spare penger, gå dit før du går andre steder. Jeg finner blant annet ofte vegetarprodukter i datodisken, sier Nikolaisen.

I «datodisken» finner man varer med en utløpsdato som nærmer seg, ofte er utløpsdatoen samme dag som varen legges i disken.

Han får støtte fra Simen Vatne, matekspert og tidligere Masterchef-deltaker. Han jobber i dag med matformidling, og sier at han totalt handler matvarer for omtrent 300.000 kroner i året. Han har derfor god innsikt i matvarepriser, og var med og valgte ut varene i handlekurvene til denne saken.

– Det er fint å starte i datodisken, fordi da kan du finne proteiner til middagen, og så bygger du videre på denne hovedingrediensen. Det kan være en kjøttdeigpakke eller skinkestek, for eksempel, som du kan få til halv pris, sier han.

Hvor store rabatter du kan få i datodisken, varierer imidlertid, noe Nettavisen omtalte i sommer. Kiwi og Extra gir høyest rabatt, henholdsvis 50 og 40 prosent, men blant de andre kjedene varierer det mer.

– Dropp ukehandelen, og gå på butikken annenhver dag for å planlegge middagene ut fra varene som er i datodisken, oppfordrer Vatne.

– Blir man ikke fristet til å kjøpe andre ting samtidig da?

– Tipset er å ikke gå i butikken når du er sulten. Det handler om å unngå å kjøpe ting du tenker kan være smart, men egentlig ikke trenger. Det er lurt å skaffe en god oversikt over hvilke matvarer du har hjemme før du går i butikken, sier han.

Rune Nikolaisen avslører hva du bør følge med på når du handler i dagligvarebutikken.

2. Vær obs på kilo- og literpris

Et annet grep for å spare mat, er å se på kilo- og literpris.

– Jeg sjekker kilo- og literpris på absolutt alle varer jeg handler. Et godt eksempel er løk. Det er mye billigere å kjøpe løk i løs vekt sammenlignet med løk i strømpe, sier Nikolaisen.

I Nettavisens handlekurv var kiloprisen for løk i strømpe hos Kiwi 30,89 kroner mot 12,90 kroner for løk i løs vekt fra First Price.

Et annet eksempel er ost fra Jarlsberg. Kjøper du 200 gram revet Jarlsberg-ost, må du ut med en kilopris på 169,50 kroner, mot 141,43 kroner om du kjøper en ost på ett kilo.

– Det lønner seg selvsagt ikke å kjøpe produktene med lavest kilo- og literpris om du ikke vet at du kommer til å bruke opp alt, påpeker Nikolaisen.

Vatne sier at det er spesielt på frukt- og grønt vi kan se store prisforskjeller om vi ser på kilo- og literprisen.

– Det er enorme prisforskjeller på løsvekt og grønnsaker i forbrukerpakker, og det er som regel utelukkende dyrere med forbrukerpakker, sier Vatne.

Les også: Svindlere stjal Kiwis navn og logo: – Vi blir nedringt av henvendelser

3. Finn sammenlignbare varer

Både Nikolaisen og Vatne mener det er mange gode alternativer til de varene du vanligvis kjøper. Et eksempel fra grønnsaksdisken er sjampinjong. Her ser vi blant annet at økologiske sjampinjonger er fire ganger så dyrt som sjampinjong fra First Price.

– Økologiske alternativer er blitt mer populære, men jeg velger aldri det. Smaksmessig vil jeg påstå at ni av ti ikke ville merket en forskjell så lenge det er samme art, sier Vatne.

Du kan også finne sammenlignbare varer fra ulike merkevarer, men som har en lavere pris. Det kan blant annet være kjedenes merkevarer.

En rekke av de billige varene Nettavisen tok med i handlekurven for å se hvor mye penger du kan spare på ulike grep, var fra First Price. Det er Kiwi- og Meny-eier Norgesgruppens eget merke, men både Rema og Coop har egne merkevarer. Rema har blant annet Rema-produkter, Fiskeriet og Solvinge, mens Coop blant annet har Änglamark, Coop og Xtra.

– Nylig prøvde jeg en potetsalat fra Xtra, og den smaker ikke noe særlig forskjellig fra Delikat, sier Nikolaisen.

Det er ifølge Nikolaisen og Vatne ofte like bra med egne merkevarer (EMV) som kjente merkevarer.

– Er det like godt med First Price hvitost som Norvegia, for eksempel da?

– Ja, jeg synes de er veldig like på smak, så jeg kan godt spise First Price-ost. Det er noen matvaregrupper som du vil merke forskjell på, og det er produkter med smakstilsetninger, for eksempel ulike pålegg, sier Vatne.

Vatne mener at det er viktig å smake seg fram, for med mindre du har noen varer du har et spesielt forhold til, så vil du ikke merke stor forskjell på smak uansett.

– Rene råvarer, som for eksempel kjøtt, fugl og grønnsaker er det veldig lite smaksforskjell på, så her er det lurt å velge produkter fra kjedenes egne merkevarer, sier Vatne.

Også på tacoprodukter er smaksforskjellene små, mener Vatne, som påpeker at her er det mye penger å spare.

– Jeg tror mange vil bli overrasket. Du trenger heller ikke å bytte ut alle varene du bruker til taco, men du kan bytte ut for eksempel tacosausen med en billigere variant, sier han.

Rune «Gjerrigknarken» Nikolaisen, forteller hvilke matvarer som er hans soleklare valg i dagligvarebutikkene.

4. Sjekk kundeavisene

Et fjerde grep du kan ta for å spare penger på matvarer er å sjekke kundeavisene før du drar i butikken for å handle inn til ukens middager.

– Da kan du sjekke hvor ting er billigst, og du må jo ikke gjøre hele handelen i samme butikk. Det er mange gode tilbud hos de ulike kjedene, sier Vatne.

– Det er stort sett alltid en kjede som har tilbud på kjøttdeig, for eksempel, så der kan du fort spare 40 prosent bare ved å sjekke kundeavisene, sier han.

Også Nikolaisen mener kundeavisene er et viktig grep for å spare penger.

– Du får ikke nødvendigvis med deg alle gode tilbud ellers, og samtidig handler det om å være forberedt før du går i butikken, sier han, som går gjennom alle tilbudsavisene live med sine følgere hver tirsdag.

5. Bruk medlemsfordelene

Det er kan være en del penger å spare på å ha fordelskort på dagligvarekjeden du handler mye i.

Som du kan se i en av tabellene øverst i saken, kan man spare nesten 21 kroner på den billigste handlekurven, bare ved å betale med et kort registrert på ditt medlemsskap i Trumf og Kiwi Pluss. Det høres ikke mye ut, men 21 kroner i 52 uker er nesten 1100 kroner.

Kjedene har ulike fordelsprogram, og Nettavisen har tidligere skrevet detaljert om de ulike fordelsprogrammene og hvor mye du kan spare. Trumf er fordelsprogrammet til alle Norgesgruppen sine butikker, deriblant lavpriskjeden Kiwi. Hos Kiwi kan du få én prosent Trumf-bonus på alle dagligvarer, og når det er Trippel-Trumf-dager får du tre prosent bonus. I tillegg får Kiwi Pluss-kunder 15 prosent på fersk frukt og grønt, og ferskpakket fisk.

Er du Coop-medlem får du kjøpeutbytte ut fra hvor i landet du bor, men alltid minst én prosent. Handler du fersk frukt og grønt hos lavpriskjeden Extra får du elleve prosent i bonus. Rema 1000 endret sitt fordelsprogram tidligere i år, men de gir fortsatt Æ-medlemmer ti prosent på all fersk frukt og grønt.

– Det er nok like mye å spare totalt sett hos alle kjedene, selv om de har ulike rabatter, sier Nikolaisen, som oppfordrer til å ikke være lojal mot kun én kjede.

– Billigere ingredienser

I pristabellene lenger opp i saken kan du se store prisforskjeller mellom varer fra kjente merkevarer og kjedenes egne merkevarer. Nora Helgesen, kommunikasjonsrådgiver i Kiwi, svarer på hvordan en rekke EMV-produkter kan være så mye rimeligere.

– Selv om det ikke går på bekostning av smak eller kvalitet, er First Price ofte laget av billigere ingredienser. Vi slipper et ledd når produktene lages selv, sier hun til Nettavisen, og påpeker at prisforskjellene mellom merkevarer varierer fra produkt til produkt.

Samtidig påvirkes konkurransen blant lavpriskjedene en del av prisene på de billigste produktene, og Helgesen hevder at det er konkurransen i markedet som bestemmer prisen ut til kundene. I takt med at prisene på varer og tjenester i Norge har økt den siste tiden, ser Kiwi tendens til at flere kunder justerer handlevanene sine.

– Vi ser en tendens til at man velger rimeligere alternativer i de kategoriene der det finnes flere produkter å velge mellom, sier hun.

Også datodisken er veldig populær, og Helgesen forteller at det ofte blir lagt nye varer i datodisken sent på kvelden eller tidlig på morgenen.

– Forsvinner raskt ut av butikkene

Også Rema 1000 og Coop ser at varene i datodisken forsvinner raskt ut av butikken for tiden. Samtidig opplever kjedene at flere kunder ser på alternative varer i butikk.

– Vi ser at det er en trend at handlekurven inneholder flere billige varianter, og at forbrukerne er opptatt av å finne produkter til lavpris. Mange får øynene opp for andre merkevarer – herunder egne merkevarer, sier kategori- og innkjøpsdirektør Line Aarnes i Rema 1000 til Nettavisen.

Hun sier at de opplever norske kunder som både pris- og kvalitetsbevisste når de skal handle mat.

Også Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop Norge, sier til Nettavisen at de opplever at kundene er blitt mer prisbevisste i de siste månedene, og velger rimeligere alternativer.

– Vi har blant annet hatt en økning i salget av Xtra-serien vår, som er vårt billigste alternativ, sier han.

Kristiansen sier at Lavpriskjeden Extra ser også en økning på sju prosent i omsetningen av 2FOR-tilbud på basisvarer som kaffe, melk og pizza.

Disse middagene kan du lage

Ut fra handlekurvene vi har gjort i pristesten til denne saken, har Vatne kommet med forslag til hvilke middagsretter du kan lage med hovedråvarene:

  • Mandag: Kyllingkjøttdeig kan brukes i wok, risotto eller en salat.
  • Tirsdag: BBQ vegetarburger med tilbehør.
  • Onsdag: Pølser kan brukes i pytt i panne, gryterett eller i en wok.
  • Torsdag: Kyllingfilet kan du for eksempel ha i en gryterett.
  • Fredag: Taco: du kan lage vegetartaco med vegodeig eller kjøttdeig. Det er også mulig å blande bønner inn i kjøttdeig for å få større mengde til en billigere penge.
  • Lørdag: Biff entrecote kan brukes med grønnsaker, saus og potetpuré.
  • Søndag: Kyllingfilet kan pannestekes og spises med grønnsaker.

Til opplysning er Simen Vatne matekspert for Nettavisen Mat.