Ribbetesten i Nettavisen, som også ble trykket i Ringsaker Blad fokuserte på smak og pris. Mange vil nok bli glade for at billigribba vant, og sommerens nye avsløringer i griseindustrien er dermed pakket bort for i år.

«Matindustrien må sminke grisene for at ikke kjøttet setter seg fast i halsen,» skrev Aftenpostens kommentator Joacim Lund kort tid etter sommerens fryktelige avsløringer fra aksjonistene i «Nettverk for dyrs frihet».

Her er det Nettavisen og Ringsaker Blad som gjør jobben for kjøttbransjen. For ved å bruke faktorer som smak og pris fordekker og sminker man bort andre faktorer som er mye viktigere for den det gjelder – nemlig grisen selv.

Det avisene burde teste var hva slags liv grisen har hatt. De burde ha fokusert på dyrevelferd.

Kommer ribba fra en av de 99 prosent av grisene som aldri får være ute? Som bare sperres inne på betong? Som aldri får rote i jorda, aldri kjenne sola skinne og aldri får bevege seg skikkelig? Som tvert imot får et stimulifattig, frustrerende, meningsløst liv. Sammen med syke og skadde dyr, med avbitte haler og liggesår.

Det er nemlig det du får med på kjøpet om du velger gris fra konvensjonell drift-betonggris om du vil. Dette er ikke først og fremst regelbrudd fra enkeltbønder, men symptomer på en syk griseindustri der loven ikke tar hensyn til grisens faktiske behov.

Mister man lysten på å spise betonggris, finnes det heldigvis alternativer. En håndfull foregangsbønder setter dyrevelferd høyest, og stadig flere velger nøttestek så ingen dyr må slaktes. Næringen selv vil ikke framheve disse foregangsbøndene, men nøler ikke med å skyve enkeltbønder framfor seg de gangene det er snakk om dårlig dyrevelferd. For de konvensjonelle bøndene som avsløres er så klart råtne epler eller psykisk ustabile. Selv om det er det svake regelverket og det evige presset om å produsere mest mulig, billigst mulig som fører til dårlig dyrevelferd for grisen jevnt over.

Tør Nettavisen og Ringsaker Blad å vise hvilken kostnad grisen betaler?