FAMILIEPROSJEKT: Jane og Gudmund ventet til barna deres Synne og Magnus var henholdsvis 14 og 12 år før de ble en fosterfamilie. Foto: Evy Sandberg

Familien ville gjøre en forskjell

Har du tid, omsorg og kjærlighet til overs? Ønsker du å gjøre en forskjell for barn trenger et nytt hjem? Da kan svaret være å bli en fosterfamilie.
Av
Publisert

Det har familien Opdahl Sørensen på Nes gjort. For fire år siden ble de en fosterfamilie for et lite barn. Av hensyn til personvern og taushetsplikt, utelates bilder, kjønn, navn og barnets alder i denne artikkelen.

Lenge et ønske

Tanken på å bli en fosterfamilie hadde ligget der lenge for Jane Opdahl Sørensen og Gudmund Sørensen.

– Det var et langt «svangerskap». Men likevel en naturlig prosess og en forlengelse av at vi i alle år har vært et avlastningshjem for Barnevernet. Vi hadde hele tiden vært klare på at vi ønsket å bli et fosterhjem, men ønsket å vente til våre egne barn var blitt større, forteller ekteparet.

Bevissthet og refleksjoner

Barna deres, Synne og Magnus Opdahl Sørensen var henholdsvis 14 og 12 da de fikk et søsken. De var godt forberedt gjennom sine foreldre og kurs i Fosterhjemstjenesten. For å bli en fosterfamilie må man gå kurs gjennom Fosterhjemstjenesten.

– Det er helt uforpliktende kurs. Kursene får fram refleksjoner og bevisstheten på hva slags type familie man er. Kursene er en grundig prosess og er et viktig bidrag i treffsikkerheten om hvilket barn vi er den rette familie for. Også Synne og Magnus fikk anledning til å bli med i en strukturert modningsprosess gjennom barnesamlingene/kurs, forteller Jane.

GJØRE EN FORSKJELL: Gudmund Sørensen og Jane Opdahl Sørensen har aldri angret på at de ble fosterforeldre. - Vi har hele tiden hatt et bevisst ønske om å gjøre en forskjell for et barn som trenger et nytt hjem.

GJØRE EN FORSKJELL: Gudmund Sørensen og Jane Opdahl Sørensen har aldri angret på at de ble fosterforeldre. - Vi har hele tiden hatt et bevisst ønske om å gjøre en forskjell for et barn som trenger et nytt hjem.

Oppmersomhetsfordeling

Sjøl om Synne og Magnus var godt forberedt, dukket det uventede spørsmål opp.

– Det var fint å bli storesøster, men for min del var jeg ikke godt nok forberedt på oppmerksomhets-fordelingen. Sjøl om jeg var stor, hadde jeg behov for oppmerksomhet allikevel, forteller Synne som nå er 18 år.

– Jeg var ikke sjalu, men det ble naturligvis mest oppmerksomhet på det nye familiemedlemmet, sier Magnus (16). Begge er klare på at de jevnlige familierådene var avgjørende for utviklingen.

– Når man står i det kommer det opp ting man ikke hadde tenkt på på forhånd. Da er det bedre å snakke om det og løse problemene, forteller de to av egen erfaring.

Synne har sammen med far Gudmund vært med i et panel i regi av Fosterhjemstjenesten.

– Det er viktig med god kommunikasjon. Vi har fått mye gode tilbakemeldinger på det, forteller Synne.

Betydningsfulle

Prosessen med å få et nytt søsken har vært veldig lærerrik for Synne og Magnus. Det er noe de har vokst på.

– Vi gir et barn et hjem og den oppveksten det fortjener. Og vi er glad for å være en del av det å være en fosterfamilie, sier Synne og Magnus som om få år er på veg ut av redet. Det er godt å vite at mor og far fremdeles har noen hjemme som trenger dem.

– Det er fint å se den kjærligheten de gir til barnet og at de ser på det som et søsken. De tar del i den daglige oppdragelsen og er stolte storesøsken. Det er viktig at Synne og Magnus føler seg betydningsfulle, understreker Gudmund.

Mye på plusskontoen

Ekteparet Opdahl Sørensen berømmer den jobben Fosterhjemstjenesten gjør, men også hvordan barnehage og skole har tatt imot dem.

– Vi har hatt et utrolig bra samarbeid med alle instansene. Det har vært viktig for at dette skulle gå bra. Barnet er en naturlig del av familien så vel som nærmiljøet. For også fritidsarenaer er viktige bidrag.

– For å kunne ramme inn et trygt hjem og gi et barn god omsorg og oppvekst, trenger det kjærlighet, tid og tilgjengelighet for å bygge et selvbilde, samt tilrettelegging av gode mestringsopplevelser som er helt avgjørende for positiv utvikling.

– Ønsket vårt var å gjøre en forskjell for et barn. Vi kan ikke si at det bestandig har vært lett, men vi har fått så utrolig mye igjen på plusskontoen. Ikke nøl med å ta kontakt med Fosterhjemstjenesten hvis du kunne tenke deg å bli en fosterfamilie, oppfordrer Jane og Gudmund.

Hvordan bli fosterhjem?

– Behovet for fosterfamilier er stort, sier Grethe Aaraas, rådgiver for Fosterhjemtjenesten Region øst.

Fosterhjemstjenesten har regelmessige informasjonsmøter holdt av en konsulent fra Fosterhjemtjenesten og en erfaren fosterforelder.

– Men det viktigste er at du kontakter oss. For dem som vurderer å bli en fosterfamilie, holder vi et 30 timers fosterhjemsforberedende kurs, et såkalt PRIDE kurs. I dette har vi egne barnesamling for de yngste barna. Forberedelseskursene krever mye refleksjon og skal gi potensielle fosterfamilier en viss ballast for å kunne avgjøre om fosterhjemsarbeid er noe for dem. Du trenger også en helseattest fra lege samt en vandelsattest fra Politiet, opplyser Aaraas.

Det er kommunene som i siste instans godkjenner hvem som kan bli en fosterfamilie for hvert enkelt barn etter anbefaling fra Fosterhjemtjenesten.

– Sivil status er underordnet. Det er egnethet som er viktigst. Vi har generelt et økende behov, og størst behov for fosterfamilier til store barn og søsken, opplyser Aaraas som oppfordrer til å ta kontakt med Fosterhjemtjenesten dersom du kunne tenke deg å bli en fosterfamilie.

Artikkeltags