Arve fant historiene om menneskene bak mikrofonene: – Det er mye høyere volum nå enn det var bare for 15–20 år siden

SAMLET HISTORIEN: Arve Fuglum har skrevet en bok om stemmene som kommenterte idrett på radio og TV. – Stemmene vi aldri glemmer, sier forfatteren.

SAMLET HISTORIEN: Arve Fuglum har skrevet en bok om stemmene som kommenterte idrett på radio og TV. – Stemmene vi aldri glemmer, sier forfatteren. Foto:

Hvem var de, sportskommentatorene som har preget Norge i snart 100 år? Arve Fuglum har lett og funnet mange svar.

DEL

HamarArve Fuglum har tatt et dypdykk i sportskommenteringens historie, og har klar boka «Gull til Norge!», som tar for seg de legendariske norske sportskommentatorene og menneskene bak mikrofonene.

Foreslo lærebok

Arve har vært en kjent kommentatorstemme på NRK Radiosporten, hvor han var fast ansatt mellom 1992 og 2006. Etter det begynte han som kommentator hos Canal +, som senere ble C More før det ble kjøpt opp av TV 2.

Siden 2008 har han vært beboer i Hamar.

Arve tok sluttpakke i TV 2 for tre år siden og lurte på hva han skulle leve av:

– En gammel studiekamerat av meg jobber som rektor på Høgskolen i Volda foreslo at jeg skulle skrive en lærebok i sportskommentering. Det var ingen dum idé. Og for å komme i gang måtte jeg finne litt historie. Etter 14 dager research så var jeg overbevist om at det var dette jeg måtte skrive om.

Arve har oppdaget at det er enormt mye materiale å ta av. Det har blitt hundrevis av timer i selskap med arkivopptak fra radio og TV, avisartikler og gamle dokumenter:

Fuglum måtte tilbake til 20-tallet for å finne starten.

Det hele starter med radioingeniør Carl Bødtker som sammen med tre medarbeidere i mars 2915 sleper over 400 kilo utstyr til hoppbakken i Holmenkollen for å se om man kunne få lyd ut til radioapparater. Eksperimentet til den første radiokanalen i Norge, Kringkastingsselskapet AS, med overføring av Holmenkollrennet var vellykket og han ble Norges første sportskommentator.

– Det finnes dessverre ikke opptak av den sendingen.

Det ble veldig fort populært med sport på radio. NRK ble stiftet i 1933 og da var sportsoverføringene blitt etablert.

– Da var det den mest populære tingen å høre på radio. Også har det bygd på seg og bare blitt større og større. Fram til 1960 var det bare kommentering på radio, selvfølgelig.

– Men det jeg formidler i boka er historiene om menneskene bak stemmene. En del av de mer markante enn andre. De to tidligste var Peder Christian Andersen (Norges første sportsjournalist og sportsredaktør i Aftenposten) og Finn Amundsen (kalt for Niff, jobbet i Morgenbladet). Ingen var ansatt i NRK; de ble lånt av NRK for å kommentere sport. Men de ble enormt populære. Og folk ble lært opp til å like fotball og skøyter gjennom radioen, særlig gjennom 30-tallet.

– Etter at radioen begynte å overføre landskamper i fotball så økte publikumssnittet på de norske kampene fra 10.000-12.000 til 30.000 tilskuere.

Etter krigen skjer det store endringer. Spesielt OL i Oslo i 1952 var et gjennombrudd for overføring av sport.

– Og det kom til nye folk, som Halfdan Hegtun og Rolf Kirkvaag. Mange husker de for helt andre ting enn sport, men deres karrièrer startet faktisk med sportskommentering.

Også har vi Bjørge Lillelien, som alle har hørt om og som ange har et forhold til.

– Lillelien er den som har satt aller sterkest spor etter seg, også med tanke på hvordan kommentatorer i etterkant har oppført seg på lufta.

– Hva er det som gjør han så unik?

– Det unike med Lillelien er hva slags stemningsskaper han var. Han hadde den evnen å kunne gjøre helt ordinære idrettskonkurranser til en fest. Og han hadde mantraet at selv om fotballkampen var dårlig så skulle det ikke bli en dårlig radiosending.

FERSK REPORTER: Ny sportsreporter i NRK Bjørge Lillelien. Her fotografert på fotballbanen utenfor Marienlyst.

FERSK REPORTER: Ny sportsreporter i NRK Bjørge Lillelien. Her fotografert på fotballbanen utenfor Marienlyst. Foto:

Det var en annen tid. Landskampene gikk aldri direkte på TV.

– Fotball ble sendt på TV i redigert opptak senere på kvelden. Det hadde ingenting med teknikk å gjøre, mer med sedvane. Også var det et ønske fra fotballforbundet om at man ikke sendte direkte, fordi man fryktet det ville gå ut over antall publikummere på kampene.

Nære relasjoner

– Har du funnet noe som har overrasket deg?

– En av de tingene jeg har oppdaget er hvor viktig sportskommentatorene var for idretten. Da tenker jeg spesielt fram til 50-60-tallet. Skøyter, for eksempel; alle de som hørte på skøyter på radio ble lært opp til å skrive ned rundetider. Og kommentatoren ble en slags symbiose med skøyteløperen, sier Arve og gir et eksempel:

– Hjalmar Andersen tok tre OL-gull i OL i Oslo i 1952. Samme år var det VM på skøyter i Hamar. Han skulle legge opp da. Det hadde han gikk beskjed om lenge før. Da hadde sportskommentator Finn Amundsen sagt at når Hjallis la opp så skulle han slutte som kommentator. Hjallis vinner VM på Hamar stadion; han hadde jo vunnet alt annet den sesongen. Amundsen skulle ha avskjedsintervju og takke for alt han hadde gjort for skøytesporten og alle gledene han hadde gitt det norske folk. Så ender det med at Hjallis overtar mikrofonen og takker Amundsen for alt han hadde gjort for skøytesporten. En ganske fornøyelig seanse.

Arve har i arbeidet med boka også blitt overrasket over det enorme trykket det var på sportsreporterne.

– Allerede fra første stund var det sterkt engasjement fra publikum, med leserbrev og sågar telegram. Jeg har kopi av telegram fra 1930 fra en som er misfornøyd med den ene kommentatoren i Holmenkollen. Det skal jo litt til å ta på seg hatt og frakk og gå til telegrafstasjonen for å be de om å sende en melding om at man må finne en ny kommentator i radioen.

– En tror kanskje at det er mer kritikk og sjikane av kommentatorene i våre dager med sosiale medier; det har jeg jo opplevd selv også, men det er ikke verre nå enn da. Det er bare i en annen form. Leserinnlegg i aviser på 70-tallet var ganske kraftig kost, og da må du trekke fra alt som ikke kom på trykk, sier Arve og smiler.

– Hvordan har historien påvirket deg som kommentator?

– Etter noen år byttet jeg fra radiokommentering til TV-kommentering, da ble det noe helt annet. En større forskjell enn man skulle tro. En vanskelig overgang i starten. Da hjalp det å høre på gamle klipp og gå ganske langt tilbake for å hente inspirasjon Jeg hørte med andre ører hva slags grep de gamle kommentatorene gjorde. Studerte språket og stemmebruken, sier 55-åringen, som fortsatt kommenterer på frilansbasis for Eurosport.

Arve mener dagens sportskommentering har endret seg:

– Det er mye høyere volum nå enn det var bare for 15–20 år siden. Dette er også litt arven fra Lillelien. Alle som har kommentert etterpå vil, enten bevisst eller ubevisst, hente noe fra han. Men det vi henter er jo egentlig bare høydepunktene. Jeg har hørt mye på Lillelien. Og når man hører to timer med kommentering fra han så er det høy energi, men det er ikke mye roping. Og det er jo det som er nøkkelen til hans suksess. Han hadde de voldsomme toppene innimellom, men ellers kommenterte han ganske behersket.

Feelgood-bok

I boka gjengir Arve historien om da statsminister Odvar Nordli ved en tilfeldighet ble sportskommentator i 1981. Ja, du leste riktig.

– Odvar kommenterte NM på skøyter på radio.

– Kort fortalt hadde han gitt beskjed på en fredag i slutten av januar at han skulle trekke seg som statsminister. På lørdag ville Ukeslutt ha han med i sendingen. Odvar sa det var greit, men han skulle til Kongsvinger for å se Amund Sjøbrend i NM på skøyter.

– Enden på visen var at Ukeslutt måtte reise til Kongsvinger og utstyre Odvar med en sender for å bli intervjuet av studio i Oslo. Etter at han var ferdig så fikk Ole-Jacob Jorsett han opp i kommentatorboken og utfordret han til å kommentere løpet til Sjøbrend. Hvilket han gjorde. Og han gjorde det veldig bra!

KOMMENTERTE: I boka til Arve presenteres historien om da statsminister Odvar Nordli ved tilfeldigheter ble sportskommentator på NRK.

KOMMENTERTE: I boka til Arve presenteres historien om da statsminister Odvar Nordli ved tilfeldigheter ble sportskommentator på NRK. Foto:

– Møtte du selv noen av kommentatorlegendene?

– Jeg møtte dessverre aldri Bjørge Lillelien. Men ellers har jeg jobbet sammen med folk som Arne Porsum, som er kanskje en av de jeg setter høyest. Jeg hilste flere ganger på Knut Th. Gleditsch på jobben. I forbindelse med en annen bok jeg gjorde for 16 år siden så snakket jeg mye med Knut Bjørnsen og Per Jorsett, og jeg møtte Jarle Høysæter som var viktig på 60-tallet. Også har jeg jobbet sammen med Jon Herwig Carlsen og Kjell Kristian Rike, og alle i den generasjonen.

– Målet har vært å lage en feelgood-bok om noe som veldig mange har et forhold til. Sportskommentatorene har vært en viktig del av norsk historie og de har vært viktige for hver og en av oss i mange generasjoner. Selv de som ikke er så veldig interessert i sport har vi et forhold til de stemmene.

– «A walk down the memory lane». Jeg er veldig på jakt etter å gi folk den opplevelsen.

– Man skal føle at far eller bestefar sitter i stua og lytter å radioen. Og lukten av søndagsmiddagen skal komme tilbake.

KOMMENTATOR: Arve Fuglum var selv sportskommentator i NRK mellom 1992 og 2006.

KOMMENTATOR: Arve Fuglum var selv sportskommentator i NRK mellom 1992 og 2006. Foto:


Artikkeltags