Nå er det sønnene som kjemper i skisporet

Fører skiarven videre: Roar Lunna (t.v.) og Øystein Snuggerud (t.h.) knivet i skisporet for 30 år siden. Nå er det sønnene Petter Lunna (grønn lue) og Ole Edvard Snuggerud som utkjemper duellene. Lørdag gikk ungguttene renn på Biri. Foto: Ole Ludvig Rosenborg

Fører skiarven videre: Roar Lunna (t.v.) og Øystein Snuggerud (t.h.) knivet i skisporet for 30 år siden. Nå er det sønnene Petter Lunna (grønn lue) og Ole Edvard Snuggerud som utkjemper duellene. Lørdag gikk ungguttene renn på Biri. Foto: Ole Ludvig Rosenborg

Artikkelen er over 1 år gammel

Brøtningen Roar Lunna og Øystein Snuggerud fra Gaupen utkjempet mange dueller i langrennssporet på 80-tallet. Nå gjør sønnene deres det samme.

DEL

Lørdag målte 14-åringene Petter Lunna og Ole Edvard Snuggerud krefter i Madshus-sprinten på Biri. Rennet ble fulgt på nært hold av ungguttas fedre.

De fikk se at Petter gikk inn til en fjerdeplass i A-finalen, mens Ole Edvard ble nummer to i B-finalen og nummer åtte totalt.

– Hadde mye moro

– Det er jammen lenge siden vi gikk kretsrenn. Vi konkurrerte helg etter helg hele vinteren. Det var mange fine løp og mye moro, minnes Roar Lunna og Øystein Snuggerud.

– Hvem var best av dere?

– Nei, det husker jeg ikke, svarer Snuggerud.

Han ber om litt hjelp fra sidemannen.

– Jeg tror vi var ganske jevne, kan Lunna fortelle.

Sistnevnte la vekk skiene som 16-åring. Han gjorde comeback 14 år senere. I Birkebeinerrennet.

Siden den gang har Roar gått Birken 13 ganger. Han har like mange starter i Birkebeinerrittet.

Nå er han skitrener i Team Sjusjøen. Det vil si at han trener sin egen sønn.

Roar og Petter er sammen på hver eneste trening og hvert eneste renn.

– Av og til skulle jeg ønske at det ikke var slik, for Petter blir veldig avhengig av meg, sier faren og ler.

Fra Gaupen til Biri

Også Øystein Snuggerud kan skilte med en trenerkarriere. Det er riktig nok noen år siden nå.

– Jeg syntes det var greit å slippe til nye krefter. De siste årene har jeg vært med kun administrativt. Som blant annet rennleder, sier Snuggerud.

Men han er på plass hver gang sønnen Ole Edvard går renn.

De hadde forresten svært kort veg til lørdagens kretsrenn. Øystein Snuggerud er gaupdøl, men flyttet til Biri i 1994.

For familiene Snuggerud og Lunna blir det mye langrenn.

– Var det naturlig at sønnene deres begynte med ski?

– Ja, det kom på en måte naturlig. Petter har drevet med langrenn og fotball siden han var liten. For noen år siden sluttet han med fotball. Så nå er det langrenn om vinteren og sykkel om sommeren. Det er det samme som jeg driver med. Men det er ikke noe press som ligger bak, forteller Roar Lunna.

Snuggerud legger til:

– Ole Edvard har to eldre søstre. Begge gikk på ski. Slik sett var det naturlig at også han begynte. Og det er vel lett å pense ungene inn på det vi foreldre synes er moro.

– Hvordan har langrennssporten forandret seg siden du og Roar Lunna gikk kretsrenn som unggutter?

– Den største forskjellen er nok at foreldrene i større grad er inne i bildet. Ikke minst med tanke på det å smøre ski. Da vi gikk aktivt, smurte vi stort sett med det samme.

– Helt enig, sier Roar Lunna.

– Dessuten hadde vi aldri topp utstyr slik løperne har i dag, fortsetter brøtningen.

– Har det blitt for mye fokus på utstyr blant dagens unge langrennsløpere?

– Det er ingen tvil om at det er blitt et utstyrshysteri. Skiene er en ting, men jeg synes forskjellen er størst med tanke på skismurning, sier Snuggerud.

Lunna er ikke helt enig.

– Jeg opplever ikke at er så mye hysteri med ski og smurning her i distriktet, konkluderer brøtningen.

Artikkeltags