OL fra sofakroken

OL-fest: Marit Bjørgen jubler etter gull på 30 kilometer. For Norge ble vinterlekene i Sør-Korea det beste noen gang.

OL-fest: Marit Bjørgen jubler etter gull på 30 kilometer. For Norge ble vinterlekene i Sør-Korea det beste noen gang. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Med 39 medaljer hvorav 14 gull ble det tidenes OL-fest for Norge. Tyskland vant like mange gullmedaljer, men Norge hadde flere sølv og ble dermed beste nasjon i Sør-Korea.

DEL

Marit Bjørgen ble etter seieren på 30 kilometeren den største olympieren gjennom tidene, med 15 medaljer hvorav åtte er gull. Hun reiste hjem fra dette mesterskapet med tre gull og totalt fem medaljer.

Tre gull ble det også på Johannes Høsflot Klæbo.

Medaljene strømmet på i en slik fart at en knapt rakk å fordøye den ene før den neste dukket opp. Mange av våre medaljekandidater innfridde, mens andre skuffet og leverte langt under pari.

Men det var også flere som overrasket og gjorde sine beste prestasjoner akkurat når det gjaldt som mest. Jeg tenker da først og fremst på Simen Hegstad Krüger, Ragnhild Haga og Ragnhild Mowinckel.

La meg ta Krüger først. Hans tre mil med skibytte er vel en prestasjon det virkelig står respekt av. Ikke bare det at han vant, men det var måten det skjedde på.

Han gikk jo regelrett på tryne etter noen få meter, brakk staven, tredde skia opp under nummeret og var plutselig 45 sekunder bak. Jeg tror mange med meg avskrev han i medaljekampen umiddelbart.

Men der tok vi styggelig feil. Sakte, men sikkert åt han seg inn på feltet igjen, tok igjen teten, gikk forbi og vant. En fabelaktig prestasjon.

Når det gjelder Ragnhild Haga har hun vist en formidabel framgang denne sesongen og vært på pallen i verdenscupen, men at hun skulle ta OL- gull overrasket i hvert fall meg.

Det er nærmest et folkekrav at Norge skal vinne langrennsstafettene, sjøl om det har vært vanskelig i OL-sammenheng. Vi klarte det denne gangen, men det så stygt ut etter de klassiske etappene. Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Martin Johnsrud Sundby ble regelrett fragått på andre etappe. Astrid slet seg opp siste bakken og så ut som ei kjerring på påsketur, mens Martin så ut som han gikk med pulk.

Men så var det Krüger og Haga som overtok og leverte fantastiske løp og brakte Norge inn i gullkampen.

Og både Klæbo og Bjørgen innfridde på siste etappe og sikret gullet.

Når det gjelder Sundby så skuffet han meg under hele OL, og han er fortsatt uten individuell medalje. Det eneste han får godkjent for er det han presterte på lagsprinten – det var bra. Klæbo satte et verdig punktum da han lekte seg med konkurrentene.

Maren Lundby hadde nervene under kontroll og tok hoppgullet som forventet.

Ragnhild Mowinckel har sakte, men sikkert nærmet seg verdenseliten i alpin. Men at hun skulle raske med seg to sølv og en fjerdeplass i OL var nok langt over forventningene mine.

Aksel Lund Svindal slutter ikke å imponere. Utfor er nok den mest prestisjetunge øvelsen å vinne i alpin, på lik linje med femmila i langrenn. At Aksel nok en gang klarte å komme tilbake på toppen etter et alvorlig skadeavbrekk er nesten uvirkelig.

Når det gjelder femmila så ble det en begredelig forestilling av de norske løperne. De så ut som de var på søndagstur alle som en, hvis vi sammenligner med gullvinner Iivo Niskanen.

For skiskytterne gikk det litt opp og ned, men gullet til Johannes Thingnes Bø på 20 kilometeren var fenomenalt.

Medaljene til Tiril Eckhoff og Marthe Olsbu var helt på høyde med det som var forventet og vel så det.

Emil Hegle Svendsens bronse på fellesstarten var et kjempeløp. Men hans innsats på stafetten var bedrøvelig – der han sprakk som en ballong. Det samme har han også gjort i tidligere stafetter. Det blåste riktignok, men strafferunde på stafett er rett og slett for dårlig. Det blåste nok mest mellom øra, som Ola Lunde bruker å si.

Hoppgutta innfridde med gull i lagkonkurransen for første gang i OL-historien. Videre med sølv til Fannemel og to bronser til Robert Johansson.

Kombinertgutta hadde jeg forventet mer av til tross for sølvmedaljen i lagkonkurransen. Nå er det slutt med å lande på kulen i hopprennet for så å ta igjen et minutt eller vel så det i langrennsløypa.

Altså mange store prestasjoner av de norske i årets OL. Med jeg mener at den største prestasjonen skjedde på skøytebanen da Håvard Lorentzen vant gullet på 500 meter. Det er skøytesportens formel 1 der absolutt alt skal klaffe. Et eneste feilskjær kan skille fra første til tiendeplass.

Riktignok har Lorentzen vist tidligere denne sesongen at han tilhører verdenseliten i skøytesprint, men å få det til akkurat i OL er stort. Og attpåtil til fulgte han opp med sølv på 1000-meteren, slått med bare fire hundredeler.

Øystein Bråtens gullmedalje i slopestyle rager nok også høyt på rankingen.

Så ble det altså tidenes OL for Norge uten de tre store profilene Bjørndalen, Northug og Johaug.

Artikkeltags