En mann som juger på seg en rekke luftige yrkestitler for å få respekt, er vanskelig å ta alvorlig, og ikke minst er det vanskelig å følge ham. Chris Erland Bucher er en slik person. Når han selv ikke har respekt for natur og dyreliv har han tydeligvis liten tro på at andre kan ha det. Da ender hans argumentasjon i hån og primitiv trakassering. Og da står han i fare for å melde seg ut av enhver diskusjon. Han vil heller ikke gå i dialog med folk som finner det uetisk å bruke fangstfeller. Slik demonstrerer han sin udemokratiske holdning til etiske problemstillinger som ikke passer inn i hans trange verdispekter. Jeg selv kan presentere meg som pensjonist, men har en tidligere «karrig-ære», og kunne sikkert hengt på meg noe glitrende verdiløst juggel som ga meg en respektabel bakgrunn, men lar det bli med tanken.

Bucher går løs på Berit Helberg fordi hun er betenkt over en forestilling med en drept bjørn i Snåsa barnehage. Han nevner ikke at store rovdyr har lange tradisjoner for å være belemret med mørke og farlige myter. Myter som lett kan gli motstandsløst inn i sårbare barnesinn.

En mer respektfull myte om bjørnen, er at den har ti manns styrke, og tolv manns vett. Hva da med jegeren som har nedlagt det digre beistet og attpåtil våget å stikke en pinne opp i kjeften på dyret. Hvilken dristighet, og hvor klok og modig må ikke han være?

Så lenge vi har kunnet bruke fotografier til å dokumentere en slags virkelighet, har nedlagte bjørner og andre imponerende rovdyr blitt fotografert, gjerne med et kobbel av jegere rundt seg. Og når nå barna blir presentert for en virkelig, men stadig steindød bjørn i egen barnehage, må det gjøre et voldsomt inntrykk på dem. Om de blir psykopater av det, skal være usagt, men at situasjonen skildrer drap på dyr som noe heltemodig, eller i alle fall som normalt og tilforlatelig bør være hevet over tvil. At de selv kan tenke seg å drepe både bjørn og andre dyr i vår natur, ligger vel i kortene.

Å drepe blir viktigere enn å respektere dyret for hva det er. Det kan i alle fall ikke kalles god barneoppdragelse og er vel heller egnet til å svekke deres empati. Derimot viser det en overflatisk likegyldighet til naturen og våre medskapninger i regi av de som arrangerte bjørneshowet.

Bucher har heller ikke fått med seg at det biologiske mangfoldet har gått sterkt tilbake på grunn av manglende næringstilgang som også har sin årsak i vår manglende respekt for naturen.

At fugler flyr på strømførende ledninger og dør av det, fører sikkert til en viss tilgang på byttedyr for smårovviltet, men sannheten er at det biologiske mangfoldet minker dag for dag.

Og så må jeg gjøre Bucher oppmerksom på at mennesker ikke først og fremst er rovdyr, men likner mest på grisen, både når det gjelder tannsett og indre organer. Det vil si at både vi og grisen er altetende. Men det er en sannhet med modifikasjoner. I nordlige skrinne strøk der næringstilgangen var svak, har mennesket i tidligere tider, jaktet både mammut, moskus og andre store dyr. Men av natur er mennesker jegere og samlere og levd for en stor del av plantekost slik som grisen. Grisen jakter ikke, men tar for seg av det kjøttet den måtte komme over. Grisen skal ellers være mer følsom og intelligent enn hunden. Likevel behandler vi den rått og hensynsløst i vår industrielle kjøttproduksjon. Det viser hvor liten respekt vi har for våre medskapninger, enten de er ville eller tamme.

At kjøttproduksjon ikke gagner miljøet og at åkerland til dyrefôr heller burde vært brukt til menneskemat, er noe de fleste har fått med seg i dag. Sannsynligvis ville både vi og miljøet hadde hatt det bedre, om vi la større vekt på et vegansk kosthold.

Jakt og fangst er ellers en hobbyvirksomhet som først og fremst gjør skade fordi jegerne legger et uforholdsmessig stort beslag på den naturen de vil leke seg i.