Gå til sidens hovedinnhold

Sykehjemsplasser i Ringsaker

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter hva jeg har forstått skal antall sykehjemsplasser i Moelv reduseres fra 72 til 60. Det må bety at det i dag er flere plasser enn det er behov for.

Derfor vil jeg gjerne dele to historier med leserne og politikerne.

HISTORIE 1.

«Olga» var over hundre år og bodde på Aldershjemmet / Moelv Bo, hvor man skal klare seg selv. Hun var ustø og falt mye, og til slutt fikk hun urinveisinfeksjon og kom på Lillehammer Sykehus. Etter behandling ble hun sendt hjem dagen etter. Sykehuset skrev et brev til Ringsaker kommune om at hun måtte bli møtt av en hjemmesykepleier ved hjemkomst, og at hun måtte utredes for langtidsplass på sykehjem.

Ingen sykepleier møtte ved hjemkomst, hun ble overlatt til seg selv.

Dagen etter tok pårørende kontakt med den som hadde ansvaret i denne saken, og fikk et heller skarpt svar. Lillehammer sykehus kunne ikke bestemme over hjemmesykepleien i Ringsaker, og dessuten hadde de ikke noen plasser for Olga, verken langtids eller korttids ! Hundreåringen skulle greie seg selv.

(Nå skal sies at etter at Rudjord fikk vite om saken, fikk hun etter hvert foreløpig plass på korttidsavdelingen, og senere fast plass på Sykehjemmet / Ringsaker Bo.)

Men poenget er: er det nok sykehjemsplasser i Ringsaker, og er det riktig å redusere de vi har til 60?


HISTORIE 2.

«Laila» var over 80 år, og bodde i egen leilighet. Hun falt og brakk ankelen, og etter behandling ble hun sittende i sin komfortstol, med forbud om å gå på det skadde beinet. Hun fikk besøk av hjemmesykepleien tre ganger om dagen til hjelp på badet etc. Hun som kom ved middagstider skulle varme Fjordlandsmiddag til henne. En gang var hun så travel at hun ikke hadde tid til dette (3 minutter?) Dermed satt Laila uten mat til kveldsvakta kom og smurte brødskiver.

Hvis hun måtte på toalettet måtte hun ringe hjemmesykepleien, og en gang ventet hun en time på dem. De måtte også være to, for komfortstolen var for stor til å kjøre inn på badet, så hun måtte flyttes over i en mindre rullestol, som sykepleierne løftet over dørstokken til badet. Hvorfor var det umulig å skaffe disse små «trekantene» som man legger ved dørstokker, så man kan få rullestoler og rullatorer lett over, og kan derfor spare en person ved besøk?

Det var også dørstokk inn til soverommet, så det var like umulig å komme til senga. Resultatet var at Laila ble sittende i sin komfortstol 24 timer i døgnet i 8 uker. Hva med korttidsplass på sykehjem, hvor hun kunne få hjelp til å komme på toalettet og i senga? Det var ikke plass noe sted, hun fikk tilbud om to dager på Helsehuset i Lillehammer! Og så skal kommunen bygge ned plasser! Og de som trenger en plass blir forvist til egen leilighet med besøk tre ganger om dagen, og må tilpasse sine toalettbesøk etter hva hjemmesykepleien har tid til?

Nå utfordrer jeg våre politikere. Har dere virkelig gått med på å bygge ned plassene til 60? Har dere ikke opplevd at en pårørende eller bekjent har blitt avvist å få hjelp fordi det ikke er plass på sykehjem? Tør dere som har støttet denne beslutningen å stå fram? Vi vil gjerne vite hvem vi ikke skal stemme på ved neste kommunevalg. Og enda verre: disse 60 plassene skal bygges på et område hvor det ikke er plass for utvidelse! Skaff dere innsikt over den eldrebølgen vi er inne i, hvor stadig flere når en høy alder og vil trenge sykehjemsplass.