Gå til sidens hovedinnhold

Sykehusrevir og avstander

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da foretaksmodellen ble innført for 20 år siden overtok staten ansvaret for eierskap og drift av sykehus. Men man bevarte de gamle «sykehusrevirene» etter fylkeskommunenes driftsansvar. Man benyttet ikke friheten til å inndele sykehuskartet etter et «nærhetsprinsipp», dvs. at pasientene skulle sogne til nærmeste akuttsykehus.

30 av 42 kommuner i Innlandet vil ha Mjøssykehus, dvs. hovedsykehus i Moelv til tross for at ca. 70 % av innbyggerne i kommunene ikke støtter det. Hva er det styringseliten i kommunene ser som folket de skal representere ikke skjønner? Kommuneelitens standpunkt medfører at alle Innlandets innbyggere får maksimal reise-/transportveg til nærmeste akuttsykehus.

For Opplands del påberoper Gjøvikregionen seg å ha det største befolkningsgrunnlaget og Gjøvik går derfor inn for hovedsykehus i Moelv.

Hva er realitetene? Ser man til nærmeste akuttsykehus er der 41 km fra Hadeland (Jaren) til Ringerike sykehus, 75 km til Moelv. For Lunner og Jevnaker er forskjellen enda større, og de er allerede en del av Vestre Viken.

For Valdres blir det like langt (fra Fagernes) til Lillehammer som til Moelv. Vegstandarden er omtrent lik.

Dette betyr at Gjøvikregionens «revir» som vil få Mjøssykehuset som nærmeste sykehus reduseres til vel 64 000 innbyggere. Legger man Valdres og Ringsaker nord til Lillehammers befolkningsgrunnlag blir det ca. 110 000, i tillegg kommer turister og fritidsbeboere på Sjusjøen, i Gudbrandsdalen og Valdres.

Dette betyr at i Oppland er Lillehammer sykehus det nærmeste akuttsykehuset for den største del av befolkningen og for dem med desidert størst avstand til sykehus.

Da Sykehuset Innlandet (SI) ble etablert innførte man i 2003 «funksjonsfordelings-modellen» som ikke hadde fungert i Hedmark. Det medførte at allsidige, helhetlige tilbud ved de 2 somatiske sykehusene i Oppland ble splittet opp, og mange pasienter har måttet forholde seg til opptil 4 sykehus og dels bli flyttet mellom dem. Dette er et problem i SI i dag, ikke «lekkasjen» til Oslo, som alltid må være der.

De kommuner som har gått inn for hovedsykehus i Moelv går dermed inn for at akuttsykehusene i Oppland skal legges ned og at Hedmark får 4 akuttsykehus (medregnet Kongsvinger).

Helse Sør (før det ble innlemmet i helse Sørøst) la i 2006 fram planer for framtidig sykehusstruktur i dokumentet «Resept 2006».:

Man anga 4 sykehusnivå, ett med nasjonale oppgaver, under det regionsykehus, deretter allsidige akuttsykehus og lavest lokalsykehus med akuttfunksjoner, de to siste nivåene så man for seg i fylkene.

I Oppland oppfylte Lillehammer alle kriteriene for et allsidig akuttsykehus, både mht. innhold og befolkningsgrunnlag og Gjøvik lokalsykehus med akuttfunksjoner, med tillegg av stråleterapienhet og noen mindre spesialiteter.

Dette valgte altså SI’s ledelse å rive ned, og vi ser hvilket rot det har medført, til kostnader som nå sikkert har passert milliarden.