Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
“You cannot get educated by this self-propagating system in which people study to pass exams and teach others to pass exams, but nobody knows anything. You learn something by doing it yourself, by asking questions, by thinking, and by experimenting”
Dette er et sitat fra den nobelprisvinnende fysikeren Richard Feynman, selv om han døde i 1988 er den samme problemstillingen lik den dag i dag. Og det har vært sånn siden Amerikaneren Horace Mann lagde det moderne skolesystemet på 1830-tallet. Derfor ønsker jeg en revolusjon i den moderne skole med følgende forandringer.
Hva er det man får i hodet når noen sier at sønnen min går i åttende klasse, en liten gutt på ca 13 år; dette er en enorm tabbe skolen i dag har. Alderen burde ikke være relevant når man snakker om hvilken klasse en går i. Et 7 år gammelt barn som er altfor god i matte, burde den eleven bli plassert i andre klasse og lære om hvordan man regner med brøk? Nei, selvsagt ikke, den eleven burde få "spesialundervisning" som er laget for den enkelte eleven. Dette er kanskje plassert litt på spissen, men faktumet er enda likt, folk lærer i annet tempo og derfor funker ikke et skolesystem basert på alder. I stedet kan vi ha et system basert på talent, og nivå i faget, da vil alle kunne ha en utfordring som passer for den enkelte.
Jeg begynte å stusse på og sette spørsmålstegn på hvordan den moderne skolen er bygd opp på i 2021, når eksamen ble avlyst. Da “freaka” alle lærerne ut fordi hvordan kan vi gjøre noe som helst, når vi ikke har noen eksamen å bygge oss opp mot? Dette syntes jeg var veldig rart og desto mer jeg tenker på det desto merkeligere blir det! Det burde være fullt mulig å utdanne elevene sine og lære elevene det de skal kunne uten at det konkret jobbes mot eksamen. Skolen skal basere seg på å gi kunnskap og dannelse av elven - ikke kun på en forberedelse til en fem-timers lang eksamen i en svett gymsal. Gjør eksamen frivillig!
En av de største måtene skolen klarer å stoppe utviklingen til eleven er å nekte dem til å kunne fokusere på hva eleven har lyst til og det eleven interesserer seg for. Derfor er obligatoriske fag som norsk eller fremmedspråk en dårlig idé, spesielt etter utført grunnskole. I stedet kan man gjøre alle fag frivillig, i stedet burde det være arbeidsgiveren og universitetene sin jobb å sette eventuelle fagkrav. Da kan eleven både få friheten til å dyrke sine egne interesser, og utvikle seg enda mer i de fagområdene eleven selv ønsker.
Kanskje den minst kontroversielle tanken jeg har om hvordan vi kan positivt utvikle systemet vi har i dag er å fjerne fraværsgrensen. Fraværsgrensen er god på bare en ting, kunstig redusere fraværet på videregående skole. Men det vi ser er at det er de aller svakeste som pushes ut av dagens rigide fraværsgrense. Som folk som sliter psykisk og har dårlig råd. Fraværsgrensa gjør det nettopp vanskeligere for mange med psykiske lidelser. Dette er en av flere eksempler der mennesker med psykiske problemer ikke blir tatt like seriøst eller likestilt med fysisk syke, selv om det er akkurat like alvorlig. Derfor burde vi se problemet i øynene, fjerne fraværsgrensa og prøve å løse problemet fra bunnen av - ikke ved hjelp av enkle virkemidler som straffer de vi aller helst vil hjelpe. Kan hende det er skummelt, men akkurat nå er ikke den letteste løsningen den riktige.