Kjedelig, tregt og byråkratisk. Eller meningsfullt, trygt og spennende? For flere nyutdannede yrkesgrupper står ikke stillinger i det offentlige på toppen av søkelisten.

I en tid med økonomisk uro, står vi nå ved et vegskille der unge arbeidstakere søker trygghet og mening i sin arbeidshverdag. Dette utgjør et mulighetsrom der det offentlige må gjøre seg attraktive for å konkurrere om arbeidstakerne. Klarer de dette?

Som nyutdannede og traineer får vi jobbe med meningsfylte oppgaver innenfor trygge rammer. Det bidrar til utvikling av både samfunnet og oss selv. I anledning FNs dag for offentlige tjenester den 23. juni ønsker vi å slå et slag for offentlig sektor, og å oppfordre unge mennesker til å vurdere en karriere her.

Målet er ingen politisk dragkamp. Selv om størrelsen ofte diskuteres, er en ting klinkende klart: vi vil trenge en velfungerende offentlig sektor også i framtiden.

Verden er på veg ut av en pandemi. Usikkerhet knyttet til krig og personlig økonomi preger hverdagen, og unge arbeidstakere prioriterer nå trygghet og meningsfylt arbeid. Dette utgjør et enormt mulighetsrom for offentlig sektor, som jo er kjennetegnet av nettopp dette.

Offentlig sektor forbindes med samfunnsnytte. For hvor viktig er ikke søppeltømming for at det er rent og ryddig i gatene? Eller vegbygging for at du kommer deg til jobb og varene til matbutikken? Eller utviklingen av ny teknologi for framtidens helsevesen?

Pandemien har akselerert den teknologiske utviklingen i offentlig sektor. Økt digitalisering gir endrede kompetansebehov og høyere kompetansekrav til de ansatte. For å modernisere framtidens offentlige sektor, må man være i stand til å tiltrekke de beste – også unge jurister, ingeniører, teknologer, økonomer, samfunnsvitere og helsepersonell med ny og relevant kompetanse.

Offentlig sektor er en ettertraktet arbeidsgiver innenfor enkelte fag. Generelt ser man likevel at unge nyutdannede som regel ikke velger det offentlige. Econas studentundersøkelse for 2021 viser at kun sju prosent av økonomistudentene ønsker seg til sektoren. Det offentlige har uten tvil mye å lære av det private næringslivet når det gjelder å selge seg inn som arbeidsgivere. Der næringslivet er aktive på karrieredager og gjennom praksisplasser, glimrer gjerne det offentlige med sitt fravær. Og når profileringen ikke er offensiv nok og karrieremulighetene ikke blir kjent før studietiden er over, går sektoren glipp av mange kloke hoder.

Samtidig ser man at norske virksomheter mangler 70 000 ansatte, og nyhetsbildet preges av overskrifter om et arbeidstakers marked der arbeidssøkere nærmest kan velge og vrake blant utlyste stillinger. Kampen om hodene er dermed enorm.

I dette arbeidsmarkedet kan ikke offentlige virksomheter sitte på henda. Mulighetsrommet i offentlig sektor kan ikke forbli en godt bevart hemmelighet. Utfordringene er mange, og for den som ønsker å fornye, forbedre og utvikle framtidens offentlige tjenester står betydningsfulle og spennende oppgaver i kø.