Vi har flere ganger det siste året både lest og hørt om et økende antall hendelser med vold i ungdomsmiljøene på Hedmarken. Og mange politikere har reagert. Blant annet min egen partikollega, Odd-Amund Lundberg.

Les også

– Da jeg våknet i dag tidlig og leste om dette, så tenkte jeg at nå er det nok

Hendelser med vold, trusler og narkotika har nå gått så langt at politiet selv har gått ut og fortalt om det. De forteller også at handlingsmønstrene gjentar seg, og at voldshandlingene gjerne blir filmet for så å bli distribuert via sosiale medier. I desember var sivilkledd politi ute på flere skoler, både i Ringsaker, Hamar, Løten og Elverum, for å hente ut mistenkte ungdommer og beslaglegge mobiltelefoner. Noen var helt ned i 12-års-alderen. Foreldre og foresatte ble også oppringt og innkalt til avhør sammen med ungdommene.

Dette må oppfattes som et stort varsko til alle myndighetspersoner. Nå må vi alle ta ansvar og sørge for at våre barn får best mulig oppfølging. Forhold som beskrevet over, er ikke på noen måte ønskelig. Verken her eller andre steder. Politi og rettslige tiltak må selvsagt til ved alvorlige hendelser. Men vi må også løse utfordringene før de slår ut på denne måten. Vårt største ansvar er barna våre. Og vi må sørge for å gi dem de beste forutsetningene til å bli gode voksne med sunne og gode holdninger.

I desember var det mange i kommunen som var positive til at man skulle bevilge penger til miljøterapeuter i skolen. Dette ble uheldigvis nedstemt i siste runde, i kommunestyret. Jeg mener at vi ikke kan gi oss så lett. Det er så utrolig mange signaler i samfunnet som indikerer at vi gjør for lite for barna. Og onsdag denne uka, kunne vi lese i HA at hver tiende 7.-klassing landet rundt opplever mobbing. På flere barneskoler på Hedmarken er tallene langt høyere. Og det er stadig elever som ikke takler ungdomsskolen og som dropper ut av videregående. Det er vårt ansvar å forhindre at dette skjer. Vi voksne må ta på oss omsorgsbrillene og gjøre alt vi kan for å få alle ungdommer klar for voksenlivet. Miljøterapeuter i ungdomsskolene kan være et meget godt tiltak.

Men hva er det egentlig en miljøterapeut gjør? En generell forklaring er at de planlegger og gjennomfører helsefremmende, forebyggende, rehabiliterende og miljøterapeutiske tiltak. De sikrer at omsorgstjenesten følger lovverk, politiske vedtak og kommunale bestemmelser. Og de kan styrke det sosiale nettverket til brukerne. Miljøterapeuter kan arbeide flere steder der det er behov. Jan Fredrik Oddekalv beskriver svært godt hva en miljøterapeut gjør i skolen og hva dette arbeidet gir av positive virkninger. Han har også publisert en fagartikkel som er tilgjengelig på fontene.no.

Oddekalv mener blant annet at miljøterapeuter kan være en god motvekt til karrierefokuserte foresatte, sosiale medier, lavt selvbilde og ensomhet. Og med sin lange erfaring innen dette arbeidet, er det interessant å lese hva han skriver. Han forteller om lærere som følte at den psykososiale oppfølgingen av elever gikk ut over den jobben de egentlig var satt til å gjøre. Forberedelsene til det faglige, og undervisningen i timene, måtte vike. Dette kan miljøterapeuter være med på å forhindre. En miljøterapeut på skolen er ansatt for å kommunisere med de elvene som trenger det lille ekstra, de som trenger noen å prate med, de som trenger at noen ser de utenfor klasserommet.

Erfaringene fra Oddekalv sin arbeidsplass er mange, men jeg har merket meg noe svært vesentlig. De har erfart at miljøterapeuter evner å gripe inn når elevmiljøet blir aggressivt eller høylytt. Gjennom å være tilgjengelige har de skapt trygghet, trivsel og gode relasjoner. Miljøterapeutene tar ikke arbeidsoppgaver fra noen, men avlaster der det er behov. De vil gjennom skoleåret samarbeide med eksterne samarbeidspartnere som foresatte, politi, barnevern, Distriktpsykiatrisk senter (DPS), fastlege, Oppfølgingstjenesten (OT) og PPT. Dette er for å gi elevene en god skolehverdag. De kan være en god hjelp for eleven i møte med disse instansene. Og også hjelpe dem til å forstå sine muligheter og sin rett til medbestemmelse.

Nå kunne jeg skrevet veldig mye mere rundt dette emnet. Det ville derimot ikke nådd ut til leserne gjennom lokalavisa. Jeg oppfordrer derfor alle som har mulighet, å lese artikkelen det er linket til tidligere i teksten.

I budsjettet for 2023, har Ringsaker kommune besluttet å opprette 0,5 årsverk psykolog ved helsestasjonene. Og i budsjettpapirene står det at dette er for å kunne møte barn og unges psykiske helseutfordringer i dag og i fremtiden. At det er behov for å styrke lavterskeltjenester som ligger under helsestasjonstjenesten. Budsjettstyrkingen benyttes til at barn og unge får tidligere og bedre hjelp.

Dette er veldig bra fra kommunen sin side. Men man må også sørge for at de elevene som trenger å snakke med denne psykologen, forstår at de kan ha utbytte av det før det er for sent. For hvem skal fange opp at den stille 14-åringen på midterste rad egentlig burde prate med noen voksne om det hen tenker på? Hvem skal se at jenta i 8.klasse alltid blir plaget av de andre på vei til bussen? Og hvem skal fortelle elevene på ungdomstrinnene at denne psykologen finnes, og at de som har et behov kan få snakke med vedkommende? En ting er sikkert. Ungdom driver svært sjelden med oppsøkende virksomhet. De banker ikke så ofte på ukjente kontordører. De trenger noen som ser de i hverdagen og som er trygge å henvende seg til uansett hva det gjelder.

Regjeringen ønsker å styrke laget rundt eleven og den tidlige tverrfaglige innsatsen med blant annet barne- og ungdomsfaglig kompetanse, miljøarbeidere, miljøterapeuter og styrket skolehelsetjeneste.

Jeg vil derfor oppfordre våre folkevalgte i Ringsaker til å sette seg godt inn i hva en miljøterapeut i skolen faktisk jobber med. Og jeg håper at man allerede nå kan vurdere å likevel sette av penger til å opprette slike stillinger. I lys av alle hendelsene det siste året, bør dette arbeidet komme i gang på alle ungdomsskolene våre snarest.