Linda Sønsteby hadde tatt turen dit sammen med 80 andre som fikk plass med hensyn til koronarestriksjoner denne lørdagen. I begeistring skrev hun sin oppsummering av kvelden og møtet med den populære og dyktige musikeren:

Lørdag kveld på Huset Scene i Moelv var det så «fullt hus» som det kan være i disse koronatider. Men selv om alle satt med god klaring til hverandre, føltes det fortsatt intimt. Det var ingen smågjest som entret scenen denne augustkvelden, selv om hun måler kun 1.64 på strømpelesten.

Unni Wilhelmsen Trio er den første artisten denne høsten, i en rekke konserter med kvinnelig frontfigurer. Det er ikke vanlig at Unni spiller sine egne låter med band, det har hun alltid gjort solo. Så dette var en liten urpremiere med hennes egne låter spilt i en trio. Med seg på tangenter og kor Reidar Opdal, gitarist Ronny Yttrehus, og egen lydmann Tore Gustavson. Det ble et lite dykk i arkivet fra ei dame som har vært med i gamet lenge. og det merkes på hennes trygghet og lekenhet på scenen. Hun åpner med en av sine radiohiter, Anything ‘Bout June, og fortsetter med låter som ikke har blitt spilt mest på radio. Selv om vi ofte liker å høre det vi har hørt før, så klarer Unni å trollbinde med sitt vesen, sin formidlingsevne. Etter åtte plateutgivelser, gjennom ei lang karriere, er det flust å ta av.

Hun omtaler seg selv som lite mørk og mystisk, og at hun ikke snakker før hun tenker, men tenker bare innmari fort. Hun er kanskje ikke mørk og mystisk, men noe hulderaktig er det over henne. Ikke bare med sin fargerike framtoning, men også i måten hun formidler på. Hun deler lett av sine selvopplevde suksesser og flauser, og latteren sitter løst i salen. Det er litt av et tekst-skattkammer denne dama besitter. Hun er ikke bare artist, men en kunstner. Det kommer fram gjennom det visuelle uttrykket, gjennom kreativiteten i tekstene, og fra alle strengene hun spiller på. Hun selger også egenprodusert kunst etter konserten. Unni delte også sin entusiasme over hvordan det opplevdes å være artist på Huset Scene.

At det å komme inn til ferdig dekket bord, der scenen er dekorert med inspirasjon fra hennes egen plakat, er sjelden vare. Hun malte fine bilder av hvor gjennomført backstage var, og at hun samler på slike spilleplasser der frivilligheten står høyt. Skriver det svart på hvitt her, så vi har det på det tørre. Hun sa også at, om det skulle begynne å knipe for eksistensen for huset, kommer hun tilbake og spiller gratis! Kudos til arrangøren, som er proffe til fingerspissene. Det er ikke mange forunt å ha ei slik scene på en så liten plass som Moelv. Så denne høsten er det mange muligheter til å oppleve variert og god musikk. Her burde det være noe for enhver smak!