Lærer norsk og tar fagbrev samtidig: – Da jeg begynte på kurset gikk jeg på skole i to måneder før jeg gikk ut i praksis

Avslutning: (F.v. bak) Khaled Alhabbal, kommunalsjef for helse og omsorg Sverre Rudjord, Meharena Teklebrhan, Muktar Osman, Barbara Sylla, Urdji Nuur, prosjektleder Svetlana Johnsen, (f.v. fremst) lærer May Britt Nøkleholm, programleder Ida Sveberg, lærer Brynhildur Thordisar Engen, og Sakina Morobati deltok på avslutning for deltakerne i prosjektet tirsdag.

Avslutning: (F.v. bak) Khaled Alhabbal, kommunalsjef for helse og omsorg Sverre Rudjord, Meharena Teklebrhan, Muktar Osman, Barbara Sylla, Urdji Nuur, prosjektleder Svetlana Johnsen, (f.v. fremst) lærer May Britt Nøkleholm, programleder Ida Sveberg, lærer Brynhildur Thordisar Engen, og Sakina Morobati deltok på avslutning for deltakerne i prosjektet tirsdag.

Deltakere på Voksenpedagogisk senter sitt prosjekt «Fagbrev i sikte» mottok tirsdag diplom for å ha gjennomført prosjektet, og er nå et steg nærmere å kunne ta fagbrevet som helsefagarbeidere.

DEL

– Vi startet på helsekurset i august 2017. Det første året begynte jeg på Ringsaker bo- og aktivitetssenter. Jeg fikk sommerjobb der og gikk i sommervikarturnus. Etter praksisen fortsatte jeg å jobbe der av og til. I 2018 begynte jeg i praksis på Brøttum bo- og aktivitetssenter og har fortsatt praksis der. I sommer har jeg fått turnus for begge steder og de har snakket sammen og delt turnusen slik at jeg kan jobbe begge steder, sier Sakina Morovati.

Et steg på vegen til fagbrev

Prosjektet Fagbrev i sikte hjelper elevene på Voksenpedagogisk senter i Brumunddal med å lære norsk, samtidig som de får nyttig arbeidserfaring, kunnskap om faget og danner nettverk. Deltakerne har to-tre dager med praksis i uken og et par dager med undervisning. Deltakerne som begynte på prosjektet i 2017 er nå ferdig med opplegget og har søkt seg videre til voksenopplæringa på Storhamar Videregående skole. Etter hvert som deltakerne føler seg klare, kan de melde seg opp til eksamen og ta fagbrevet som helsefagarbeidere.

– Til august har jeg søkt meg til voksenopplæringa på videregående, men venter fortsatt på svar om jeg kommer inn. Jeg har søkt meg dit fordi jeg ikke synes praksisen er nok til å ta fagbrevet. For utdanning er det viktigste. Jeg synes at jeg må kjenne alle pasientene og hvilke sykdommer de har, sier Morovati.

Prosjektet er et ledd i introduksjonsprogrammet for bosatte flyktninger. Ifølge prosjektleder Svetlana Johnsen viser forskning at man lærer språk raskere når man er i praksis. Prosjektet er også lagt opp etter et vanlig videregående skole-løp, men har et ekstra fokus på at deltakerne er flerspråklige.

– Da jeg begynte på kurset gikk jeg på skole i to måneder før jeg gikk ut i praksis. Da jeg begynte i praksis var det vanskelig for jeg forsto ikke og snakket ikke norsk. Da jeg møtte veilederen sa jeg bare hei. Etterpå skrev jeg ned alt og dro hjem og pugget det. Jeg hadde snille kollegaer som forsto at jeg var ny og hjalp meg. Det var også en eldre dame på korttidsavdelingen som sa til meg at hun skulle hjelpe meg med å lære norsk. Hun brukte en time på å hjelpe meg å lære grammatikk og sånn. Vi treffer hverandre mye utenfor sykehjemmet. På skolen har jeg også lært mye av snille lærere, sier Morovati.

Flere har fått sommerjobb

Hun innrømmer at hun har møtt på noen hindringer undervegs, men at med god hjelp fra lærere, veiledere og kolleger har det ordnet seg.

– Det var litt vanskelig i fjor fordi vi lærte norsk på bokmål, men når jeg var i praksis snakket folk til meg og jeg forsto ikke. Jeg snakket med en lærer og hun sa at de snakket på dialekt, så jeg skrev ned dialektordene og pugget ordene da jeg kom hjem, sier Morovati.

Flere av deltakerne på prosjektet har fått sommerjobb eller fått jobb som vikarer der de har vært i praksis. Deriblant Khaled Alhabbal og Maktar Osman.

– Jeg trives godt i praksis og jeg vil takke sjefene Signe og Mona. Jeg trives med kollegaene og vi har et godt samarbeid. I begynnelsen var jeg veldig redd og sjenert fordi jeg ikke kunne så mye språk., sier Khaled Alhabbal.

– Jeg trives veldig bra og takker sjefen min Gunnhild og Bente. De har støttet meg mye og har hjulpet meg mye, og jeg trives veldig godt, sier Maktar Osman.

Artikkeltags