Gå til sidens hovedinnhold

Vannet i norske innsjøer er blitt brunere, men likevel bedre

Et kvart århundre etter forrige landsomfattende innsjøundersøkelse, har forskere gjort opp en ny status for hvordan det står til med innsjøene i vårt langstrakte land. Hovedinntrykket er at det står bra til – men at det er store forskjeller i vannkvalitet siden 90-tallet. Det mest iøynefallende, er at vannet er blitt brunere.

Det er ikke en liten oppgave å undersøke tusen innsjøer spredt over hele Norges land i løpet av et par måneder. Men, for å gjøre opp status, mobiliserte norske forskere, anført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) både høyt og lavt, for å gjennomføre en omfattende undersøkelse av Norges innsjøer.

– I 2019 ble det gjennomført en undersøkelse av tusen utvalgte innsjøer over hele landet. Da var det 25 år siden forrige gang. Målet var å få et representativt «øyeblikksbilde» av kjemisk vannkvalitet i Norge og hvordan den har endret seg siden 1995, da vi gjorde en lignende undersøkelse, sier Øyvind Garmo i NIVA, i en pressemelding.

Undersøkelsen, gjerne kalt tusensjøersundersøkelsen, ble gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet og er den mest omfattende i sitt slag i Norge. Prøvene skulle helst tas sent på høsten, før isen la seg. Det byr på visse utfordringer i et land som spenner over 2469 høydemeter og 13 nordlige breddegrader. Helikopter ble derfor brukt for å rekke over alle.

Det kanskje viktigste forskerne fant ut av, er at vannet er mindre surt, har mindre nitrat og er generelt mindre forurenset av tungmetaller enn det som var situasjonen for 25 år siden.

Ren luft = rent, men brunere vann

Den største positive endringen for norsk natur siden 1990-tallet, er at luftforurensingen er kraftig redusert. Trolig kan vi takke internasjonale avtaler om reduserte svovelutslipp til atmosfæren for dette.

Bedre luftkvalitet virker også inn på vannkvaliteten.

– Vi visste på forhånd at det har vært store endringer i mange viktige miljøfaktorer. Sur nedbør har gått kraftig tilbake og er nå nede på nivåer vi hadde rundt 1920-tallet. Utslipp av giftige tungmetaller som bly og kadmium til miljøet er redusert. Det er gledelig at vi nå ser at dette slår ut for helsetilstanden av innsjøer over hele Norge, forteller Garmo.

– Mindre sur nedbør har gjort sitt til at mer oppløst organisk materiale, det vi kaller humus, har havnet i vannet i disse områdene. Dette fører til at vannet blir brunere, forklarer NIVA-forsker Heleen de Wit.

Tatt av vinden

Forurensning av kvikksølv er ett av de største miljøproblemene i Norge. Her er det usikkert om dagens situasjon er bedre enn på 1990-tallet, siden kvikksølv ikke var inkludert i forrige undersøkelse. Sikkert er det imidlertid at i mange vann i skog, fjell og hei kan stor fisk inneholde så mye kvikksølv at det ikke er bra å spise for mye av den.

– Mer vegetasjon betyr større behov for nitrat, og derfor antakeligvis mindre lekkasje til vann. Kortere vintere og mindre snø betyr trolig at nitrat, som pleier å bli «hengende» i snø for så å bli kjapt vasket ut under snøsmeltinga, nå har en større sjanse til å bli igjen i jordsmonnet, sier de Wit.

Ikke bare god stemning

Hovedfunnet i denne undersøkelsen er altså en markant reduksjon i forsuringspåvirkning og forsuringseffekter. En rekke parametere har endret seg i takt med denne reduksjonen, framfor alt de forsurende forbindelsene sulfat og nitrat.

– Effekten av dette er at pH er økt, og giftig aluminium har gått ned. Aluminium setter seg på gjellene og gjør at fisken får problemer med pust og saltbalanse i kroppen. Spesielt småfisk er sensitive. Så mindre aluminium betyr at vannet er mindre giftig for fisk og andre forsuringsfølsomme organismer, sier de Wit.

Selv om mye er bra, påpeker NIVA-forskerne at det i store områder i Sør-Norge fremdeles er sterkt påvirket av forsuring.

En julegave til norsk miljø

En gladnyhet sett med norske miljøøyne er at nikkelverket i gruvebyen Nikel, rett over grensen mot Russland, ble lagt ned til jul. Selv om utslippene har blitt betydelig mindre siden 1980-tallet, er anlegget en av Europas største utslippskilder for svovel til luft.

– Dette kommer vi til å se en positiv betydning av. I tillegg til svovel har det blitt sluppet ut store mengder tungmetaller som kobber og nikkel. Dette har satt sitt preg på vannet både i form av forsuring og økte konsentrasjoner av kobber og nikkel. Det blir spennende å se hvor raskt endringene vil skje framover, avslutter Garmo.