For en del år siden var jeg på et hyggelig besøk i Finland, der jeg ble takket av for å ha skjøttet et verv i flere år. Som takk fikk jeg ei bok som gave. Det var ei bok om nyfascisme. Det var interessant å lese den, men jeg hadde problemer med å ta innholdet helt på alvor.

Det burde jeg ha gjort, for «budskapet» i bok har blitt høyaktuelt. I land etter land ser vi at det tankegodset som ble presentert i boka, blir omfavnet i politiske partier, og at disse partiene, skremmende nok, får stadig større oppslutning.

Vi ser det kanskje aller tydeligst i fascismens hjemland, Italia, og Frankrike har lenge hatt sitt eget parti, med Le Pen i spissen. Men også Nederland har et sterkt parti, og i de senere årene har vi fått slike partier her i Norden, slik som Sannfinnene og de svenske Sverigedemokraterna. Og nå har vi altså fått dem i Norge også – og vi risikerer altså å få dem her i Ringsaker.

Et felles trekk ved disse partiene er fremmedfrykt, eller kanskje det bør kalles fremmedfiendtlighet. Dette er dessverre ikke noe nytt. Så lenge Homo sapiens har eksistert, har det eksistert mistenksomhet og fiendtlighet overfor nabogrupper. Psykologer har til og med eksperimentert med ungdomsgrupper, for å vise hvor enkelt det er å skape fiendtlighet.

For å komme tilbake til Ringsaker: Hva i all verden skal kommunen vår med et nyfascistisk parti? Vi har da vel mange nok partier fra før - partier med tilknytning til ulike samfunnsgrupper og miljøer.

Etter å ha deltatt i ulike politiske organer i kommunen i 24 år, vil jeg dessuten hevde at vi har et godt politisk miljø her i Ringsaker, med en hel rekke ærlige og dyktige lokalpolitikere, og mange med vyer ut over det strengt lokale. Vi trenger ikke å forurense vårt politiske miljø med et rent fremmedfiendtlig parti.