Gå til sidens hovedinnhold

Vil diskriminering og utnyttelse til livs

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I møtet med innvandrere hører Caritas daglig historier om diskriminering og utnyttelse i arbeidslivet. Her må det tas grep – og Arbeiderpartiets statsministerkandidat Jonas Gahr Støre foreslår en storrengjøring. Det lover godt.

Forslaget ble nevnt på et pressetreff i regi av minoritetsmedier, der Støre la fram flere grep som kan styrke integreringsarbeidet i Norge. Ett av dem handler om diskriminering og utnyttelse, et område Caritas er svært opptatt av.

Henvendelser vi får til vårt ressurssenter viser at arbeidsinnvandrere fra Polen og andre EØS-land er veldig sårbare for sosial dumping, urettferdige arbeidsforhold og at de ofte har begrenset tilgang til velferdstjenester. I 2020 avdekket vi 97 utnyttelsessaker, hvorav 12 av dem var svært grove. I løpet av denne sommeren har vi blitt tipset om 21 forhold der sesongarbeidere har blitt utnyttet.

Avhengig av utenlandsk arbeidskraft
Kompetansen som utenlandsk arbeidskraft bringer med seg, kommer norsk arbeidsliv til gode. Det var først da verftseiere, utbyggere og bønder ropte varsku under koronapandemien at vi som samfunn virkelig forsto hvor avhengig vi er av utenlandsk arbeidskraft. Samtidig erfarer Caritas at mange av de som ikke snakker norsk blir utnyttet, særlig i bransjer der konkurransen er hard om ufaglærte stillinger. Her trengs det en storrengjøring, slik Støre foreslår.

Behov for et språkløft
Støre mener man er ekstra utsatt for utnyttelse dersom man ikke behersker språket. Det er vår erfaring også, og vi har derfor tatt til orde for et språkløft for arbeidsinnvandrere fra EU. Konkret handler dette om at Jakub fra Polen eller Catalina fra Spania må få tilgang til billigere og lettere tilgjengelig norskopplæring.

Arbeiderpartiet framhever betydningen av fagorganisering og at dette gir tilgang til et fellesskap som gir trygghet. Det støtter vi dem i, men i tillegg mener vi at myndighetene og partene i arbeidslivet må gå sammen om bedre språkopplæring.

Caritas, som jobber i førstelinjen, er for mange arbeidsinnvandrere det første møte med det offentlige Norge. Vår erfaring er at dette er et viktig og helt nødvendig integreringstiltak. Gode norskkunnskaper er en forutsetning for fullverdig deltakelse, både i arbeidslivet og i samfunnet generelt. Nå er tiden overmoden for å gjøre noe med dette og vi håper på gjennomslag.

Frivillighet i integreringsarbeidet
Polske arbeidsinnvandrere er den største innvandrergruppen i Norge. Mange av dem har fått veiledning av våre frivillige ved Caritas Ressurssenter. Ett annet grep Arbeiderpartiet vil ta er å gi frivilligheten en større rolle i integreringsarbeidet. Det er bra. Vi er enig i at frivilligheten er en viktig kraft i samfunnet vårt. Men frivilligheten er ikke bare fri og villig. Godt organisert frivillighet krever også stabil og forutsigbar finansiering som gjør det mulig å arbeide strategisk og langsiktig.

Godt integreringsarbeid – enten det er for flyktninger eller arbeidsinnvandrere – krever innsats fra ulike hold. Vi trenger gode integreringsløsninger som kvalifiserende tiltak for å få flere i jobb, informasjonstilbud og møteplasser. Vi trenger et språkløft for de som faller utenfor. Og det offentlige må spille på lag med frivillige aktører for å skaffe gode, helhetlige integreringstilbud.